Til minne om Det uskapte lyset

I dag feirer vi en av kirkeårets store festdager, sammen med kristne fra både øst og vest: Kristi forklarelsesdag! Tradisjonen med å feire Kristi forklarelse kommer sannsynligvis fra Armenia, men det er først på 800-tallet at man begynner å feire den her i Vest. Dagen er som en liten påske midt på sommeren!

Det er all grunn til å gratulere hverandre med dagen! For dette var en milepæl i Frelserens liv. Og for Peter, Johannes og Jakob, når Jesus tar disse tre som utgjør Hans innerste krets, med seg opp på Tabor-fjellet.Beretningen om dette finnes hos Matteus (17,1-13), hos Markus (9,2-13) og hos Lukas (9,28-36)

Det er tydelig at Jesus er glad i fjellet. Flere ganger i evangeliene fortelles det at Jesus søkte stillheten i fjellet for å kunne be. Her møtte Han sin Far. Her utøste Han sitt hjerte.

'I dag strålte Kristi ansikt som solen, og hans klær ble hvite som snø', synger vi en av antifonene for denne dagen.

Det må ha vært en forunderlig dag for disse tre. De fikk en forsmak på den himmelske herligheten, og Kristus svøpt i herlighetens kappe. Basileios av Cæsarea (330-374), en av de mest markante lederskikkelsene i Kirken i hele Lille-Asia, og som ble klosterlivets arkitekt i Østkirken, en av de tre store kappadokierne, omtaler denne dagen slik:

'Den (herligheten) lyste med et skinn sterkere enn solens. De (altså Peter, Johannes og Jakob), regnes altså som verdige til med egne øyne se den første frukten av Hans gjenkomst'.

Forunderlig! Siden den gangen har kirkens mystikere talt om 'Tabor-lyset', eller 'Det uskapte lyset'.  En av de som skriver om dette er arkimandrit Sofrony (1896-1993), som oppholdt seg på Athos, hvor han levde sammen med staretsen Siluan, som er blitt kalt '1900-talles mest autentiske munk'. Etter en tøff sykdomsperiode kom Sofrony til England, hvor han bygget opp klosterkommunitet i Essex, hvor man ber Jesusbønnen kontinuerlig.

I en av sine bøker skriver arkimandrit Sofrony: 'Det er blitt meg forunt å oppleve flere slags lys: det kunstneriske inspirasjonens lys, som den synlige verdens skjønnhet oppvekker; den filosofiske betraktningens lys som overgår i mystisk erfaring; la meg også tillegge den vitenskapelige kunnskapens lys som alltid og ufravikelig er av relativ verdi; jeg har også blitt fristet av lysopplevelser av fiendtlige ånder. Men når jeg i moden alder vendte tilbake til Kristus som fullkommen Gud ble jeg omstrålet av det uskapte lyset. Det er blitt meg forunt, gjennom nåde fra oven, å lære å kjenne dette underbare Lys som overskygget alle andre lys, som den oppegående solen overskygger de mest strålende stjernene'. (Arkimandrit Sofrony, oversatt fra: 'Vi skall se Honom sådan Han âr', Artos 2003, side 174).

Kristi lys er i denne sammenhengen det samme som Kristi herlighetslys.

I den ortodokse bønneboken kan en for Kristi forklarelsesdag lese følgende:

Kondak i 7. tone:

'På berget ble Du forklaret, og etter evne fikk disiplene skue Din herlighet, Kristus, vår Gud, så at de ved synet av Deg korsfestet forstår at Du lider frivillig, og forkynner for verden at Du i sannhet er Faderens avglans'. (Ortodoks bønnebok. Solum forlag, side 173).

Til opplysning: Kondak eller Kondakion er en kort sunget tekst som beskriver et tema for dagens feiring.