Jeg fant ikke Jesus - jeg ble funnet

Det er med stor glede og djup takknemlighet jeg i dag skriver disse linjene om bederen Anthony Bloom.

Det er hans minnedag i dag. Anthony Bloom ble gikk hjem til Gud, 4. august 2003.

Han har vært og er fremdeles et godt reisefølge for alle dem som vil lære mer om bønnens vesen og brådjup. Styrken i Anthony Blooms undervisninger handler om at vi snakker om en mann som levde det han underviste om. Og han er enkel. Så enkel at alle kan følge ham, men også så erfaren at han har noe å gi også de som har bedt i mange år. Svenskene var tidlig å ute med å oversette 'School for Prayer', som Anthony Bloom skrev i 1970, hadde de oversatt allerede tre år etter. Boken har ennå ikke kommet på norsk.

Det er trist. For her er det virkelig mye godt å hente.

'Først og fremst er det viktig å huske at bønn er et møte og et forhold', skriver bederen Bloom i denne boken.

I år er det 100 år siden han ble født.

Han het opprinnelig Andreij Borisovitsj Bloom, og ble født 19. juni 1914 i Lausanne i Sveits. Hans far var russisk diplomat, og Anthony - et navn han tok når han ble munk - tilbrakte mye av oppvekst i Russland og Iran. I forbindelse med den russiske revolusjonen i 1917 måtte familien Bloom flykte fra Iran. De kom til Paris, og bodde her som mange andre eksilrussere under særdeles enkle kår. Her utdannet han seg til å bli lege.

Det er sterkt å lytte til Anthony Booms omvendelseshistorie. Han beskriver den så vakkert med ordene: 'Jeg fant ikke Jesus, jeg ble funnet!'

Da var Anthony i tenårene.

'Jeg møtte Kristus som person når jeg trengte Ham for å kunne leve'.

25 år gammel - i 1939 - avlegger han i hemmelighet sine monastiske løfter i Den russisk-ortodokse kirken. Noen år senere tar han navnet Anthony. Under den tyske okkupasjonen av Frankrike arbeidet han som lege, men var også del av den franske motstandsbevegelsen.

Etter krigen fortsatte han sin legepraksis frem til 1948 da han ble sendt til England som kapellan for St.Alban og St.Sergius, et fellesskap grunnlagt for å styrke båndene mellom Den ortodokse og Den anglikanske kirken. To år senere ble han utnevnt til prest for Den russisk-ortodokse kirken i London. I 1957 blir han biskop og i 1962 erkebiskop. Han får nå det store ansvaret for Den ortodokse kirken i hele Storbritannia og Irland. Noen år senere utnevnes han til metropolitt.