Det må ha vært forunderlig når Maria, Jesu mor, hun som fødte Gud Ordet, døde. Ikke minst for den unge kirken. Hun levde jo med i disippelkretsen rundt Jesus.
Det ser vi av evangeliene, og det ser vi av den første kirkehistorien som skrives: Apostlenes gjerninger.
'Da dro de tilbake til Jerusalem fra det fjellet som er kalt Oljeberget, som er i nærheten av Jerusalem, en sabbatsreise derfra. Og da de var kommet inn, gikk de opp i den øvre salen hvor de pleide å høre til ... Alle holdt seg samstemmig til bønnen og påkallelsen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og Hans brødre'. (Apg 1,12-14)
Det nye testamente forteller oss ikke noe om omstendighetene rundt Marias død. Hun forsvinner fra de nytestamentlige beretningene etter pinsefestens dag. Men tidlige kristne skrifter forteller om henne. Det er tydelig at hun ble riktig gammel.
En av disse beretningene forteller at Maria en dag var oppe på Oljeberget for å be. Da åpenbarer seg en engel for henne, engelen Gabriel, og han bærer bud med seg om at Herren selv vil hente henne hjem om tre dager. Engelen Gabriel bærer også med seg en fikenblad i hånden.
Maria blir glad over det hun hører. Hun faller på sine knær og takker Gud for at hun snart er hjemme i sitt himmelske hjem. Hun kalte på alle sine venner, og viser dem kvisten fra paradiset, fra hagen.
Tre dager senere, ligger Maria på sin dødsseng. Sengen er pyntet. Ved den tredje timen fylles rommet av et forunderlig lys. Det er som om taket åpner seg, og de tilstedeværende får se et mektig syn. Herren Jesus stiger ned med mange av himmelens engler og hellige for å hente hjem Marias sjel.
Maria bryter ut: 'Min sjel lover Herren og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser, for Han har sett til sin tjenerinnes ringhet!'
Englene svarer: 'Vær hilset, du høyt benådede! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!'
De som er tilstede i rommet ser hvordan Marias ansikt lyste som solen, og en duft av vellukt fyller rommet og alle blir fylt med stor glede'.
Dagen til minne om Gudføderskens innsovning er blitt feiret i kirken siden 100-tallet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar