Det er med stor glede vi kan begynne det nye året i Kristi himmelfartskapellet med å feire minnet om Basileios av Cæsarea (330-379). En drøm er at vi en dag kan feire Basileios-liturgien i kapellet vårt.
Basileios vokste opp i en forunderlig familie. Hør bare: Hans mor fødte ni barn. Tre av dem ble biskoper, og den eldste av døtrene, Makrina, ble en åndelig mor for mange. Det må ha vært mange åndelige samtaler rundt kjøkkenbordet i dette hjemmet, og ivrige diskusjoner likeså! Og moren hadde litt å slekte på: Hun var datter av en kristen martyr. Familien var velstående, og barna vokste opp i et gudfryktig hjem i Cæsarea i Kappadokia.
Basileios er biskopen som ble far til den voksende monastiske bevegelsen i øst på 300-tallet og han ble også en fornyer av gudstjenestelivet. I en østlige delen av kirken var dette en vekkelsestid med et rikt åndelig liv.
På 350-tallet studerte Basileios i Athen, sammen med Gregorios av Nazianzos, en annen av de som skulle bli en av de store åndelige veilederne på denne tiden. De to var venner. Etter en tid i Athen, føler Basileios dragningen til ørkenen. Han lengter etter å leve i Guds nærhet, og legger ut på en reise som fører ham til Egypt. Lengselen etter Guds nærvær er intens i Basileios. Han lever nå midt i den store ørkenvekkelsen, denne vekkelsen som berørte tusenvis av mennesker. Fostret i ødemarken alene med Gud vokste det frem menn og kvinner med en åndelig kvalitet av de sjeldne. De bar prøvet og lutret og bar med seg en åndelig velduft.
Fra Egypt tok Basileios med seg vekkelsen. Han var så sterkt berørt av den at hele hans liv var forvandlet når han igjen satte kursen for hjemtraktene i Kappadokia.
Når han var kommet hjem søkte han seg opp i fjellene. For å være alene med Gud.
I år 362 prestevies han i Cæsarea. I samme by blir han også biskop noe senere.
I kjølvannet av den store ørkenvekkelsen er det mange unge mennesker som er blitt grepet av det monastiske livet. Det er et stort behov for åndelig veiledning. Det er interessant å merke seg at for Basileios handlet det monastiske livet om å vende tilbake til den første forsamlingens liv og praksis. Klosterregelen han utformer handler om koinonia - om livet i fellesskap. Om samfunnet. Et liv grunnet på kjærlighet, omsorg for sin neste, bønn og åndelig lesning.
Og ikke å forglemme: et tydelig samfunnsengasjement.
I nærheten av Cæsarea bygget han faktisk opp en hel by: Basileia. Her fantes sykehus, hjem for foreldreløse barn, yrkesskole og et herberge med matservering for de fattige arbeiderne. De som hadde ansvaret for å sørge for alt dette var munkene.
I klostrene sørget så Basileios for en fornyelse av det liturgiske livet. Og hvilken fornyelse det skulle bli! Basileiosliturgien har vist seg å være så slitesterk at den brukes fremdeles. Vi kan også takke Basileios for hans betydningsfulle arbeid med utformingen av treenighetstanken Selv om Basileios ikke fikk oppleve det økumeniske kirkemøtet i Konstaninopel i 381 hvor treenighetsdogmet ble slått fast en gang for alle, kom hans skrifter til å spille en stor rolle når den nikenske trosbekjennelsen fikk sin endelige utforming.
Basileios døde 1.januar år 379 bare 50 år gammel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar