Å leve i Guds nærvær

I dag feirer kommuniteten i Bjärka Säby en person som har betydd svært mye for meg: Broder Laurentius, som han er blitt hetende på norsk. Egentlig er vel navnet Lavrans mye bedre.

Men hva skulle vel en mann født i 1614 ha å si mennesker som lever i det 21.århundre?

Mye.

Broder Lautentius er blitt kjent for å sette ord på hvordan man kan leve i Guds nærvær i våre hverdager.

Det var mens han arbeidet i kjøkkenet i det karmelittklosteret han tilhørte at Nicolas Herman, som var hans borgerlige navn, utviklet en regel som gikk ut på at man øvde seg i å være oppmerksom på Guds nærvær i alt man foretok seg. Hverdagslige sysler, om enn monotone og triste, ble et middel for Guds kjærlighet til oss. Et sted skriver han:

'Jeg begynte å leve som om bare Gud og jeg fantes i verden'.

Hva enn broder Laurenitus av Oppstandelsen gjorde, om det var å lage mat, gjøre ærender eller skrubbe kjeler, opplevde han at Gud var ved hans side. Han kunne skrive:

'For meg er det ingen forskjell mellom tiden for arbeidet og tiden for bønnen. I ståket og snakket i mitt kjøkken, der folk roper i munnen på hverandre, eier jeg samme stillhet i Gud som når jeg står på kne innfor det velsignede sakramentet'.

For meg har broder Laurentius gitt meg nøkler til selv å kunne leve i Guds nærvær i mine hverdager. Det kjenner jeg djup takknemlighet for.