Den fåmælte bederen

Denne lørdagen feirer vi minnet om Abba Pambo (303-373). Han tilhører første generasjon av ørkenfedre. Det er abba Pambo som en dag ble oppfordret til å si noen velvalgte ord til patriarken av Aleksandria, Theofilos, som var kommet på besøk. Da gav abba Pambo et svar som for all ettertid viser oss betydningen av et det ikke er ordene som teller, men livet vårt:

'Hvis han ikke blir oppbygget av min taushet, så blir han slett ikke oppbygget av min tale'.

Abba Pambo var tydelig påvirket av sin åndelige far, Antonios den store. Hieronymos, som er opphavsmannen til Vulgata, den latinske oversettelsen av Bibelen fra gresk og hebraisk, kaller abba Pambo for 'ørkenens mester'.

Abba Pambo er først og fremst kjent som beder. I ørkenen levde han et liv i bønn, faste og arbeid. Han spiste aldri annet brød enn det han hadde tjent til, og han var mer fåmælt enn de fleste av de som kalles ørkenfedre og ørkenmødre. Det kan ha sammenheng med at det første ordet hans åndelige veileder gav ham var Salme 39,2:

'Jeg sa: Jeg vil vokte min vei så jeg ikke synder med tungen; jeg vil sette munnkurv på meg ...'

Etter å ha fått dette ordet sa abba Pambo til sin åndelige veileder:

'Det er nok for i dag!'

Så gikk han sin vei for å grunne på det ordet han hadde fått. Seks måneder senere kom han tilbake for å fortsette å lytte til undervisningen hans åndelige veileder gav!