Profeten Boisil

I går kunne vi feire minnet om Hl.Boisil, en profetisk røst blant kelterne.

Det er ikke så mye vi vet om ham. Vi kjenner ikke til når han ble født, men han ble født i Northumbria i England, og fikk sin monastiske opplæring av hl.Aidan. Selv fikk han være åndelig veileder for en annen av de store keltiske hellige, Cuthbert.

Han var først munk, senere prior i Melrose Abbey, som var en avlegger av klosteret på Lindisfarne. Det var den åpenbare helligheten til Boisil som dro den unge Cuthbert til Melrose Abbey, i stedet for den berømte øya Lindisfarne. Han kom hit i år 651.

'Tilfeldigvis' sto Boisil i klosterporten når Cuthbert ankom Melrose Abbey. Etter å ha hilst på hverandre, gikk Cuthbert inn i klosterkirken for å be. Kirkehistorikeren Bede forteller at 'Boisil hadde en sterk intuisjon av den høye graden av hellighet som denne unge mannen ville være bærer av i årene som skulle komme'. Han sa til de andre munkene som sto rundt ham: 'Se, Herrens tjener!'

Eata, som var abbed i Melrose Abbey, ga snart Cuthbert tillatelse til å tre inn i klosterfellesskapet. Boisil skulle etterfølge Eata som abbed i år 659.

Det var Boisil som skulle gi Cuthbert innføring i Den Hellige Skrift, og lærer og elev skulle bli gode venner. Begge skulle reise rundt i landsbyene som omkranset klosteret for å forkynne Guds ord for lokalbefolkningen. De syke og plagede ble brakt til Boisil for at han skulle be for dem. Mange ble helbredet gjennom hans forbønn, helbredende urter og en saltholdig kilde.

Hans samtidig ble sterkt grepet av hans profetiske forutsigelser. Tre år før den store pesten i år 664 forutså han det som skulle skje. Blant annet at han selv skulle dø, men at Eata skulle overleve ham. Når pesten rammet, ble også Cuthbert syk, men Boisil profeterte at han kom til å overleve. Han forutså også at Cuthbert ville bli biskop og utrette store ting for kirken. Man antar at Boisil døde 7. juli 664.

'Vi tilber Deg, vår Gud, for Din gave til å skjelne ånder og for de profetiske etterfølgerne av Kristus. Hjelp oss til å anerkjenne deres gave og arbeide sammen med dem for fremme av Ditt kjærlighetens rike. Amen'.