I 14 dager har vi fulgt henne gjennom evangelienes beretninger. Det er ikke så mange steder hun omtales, som man skulle tro, med all den oppmerksomheten hun har fått gjennom tiden, men de stedene hvor hun omtales er betydningsfulle med tanke på Jesus, Hans liv og tjeneste.
For det er alltid slik at Hans mor peker på Sønnen, ikke på seg selv. Hun står ved Hans side fra fødsel til grav, og blir også en del av den hellige historien som omhandler Jesu seierrike oppstandelse og himmelfart.
Mellom pinsen og himmelfarten befinner hun seg i bønn sammen med de andre hellige og forsvinner så fra de kanoniske beretningene som utgjør vårt Nytestamente.
Vi vet at apostelen Johannes betros oppdraget med å ta vare på Jesu mor og sørge for henne. Tradisjonen forteller oss at det er i Efesos hun dør, på fjellet Koressos, omlag syv kilometer fra Selcuk i Tyrkia.
Strengt talt er det dette vi vet om Maria. De hellige skriftene som utgjør vår Bibel setter sluttstrek her. De forteller ikke noe som noen himmelferd, slik våre katolske og ortodokse venner tror på.
Hva kan vi så lære av Jesu mor?
Mye. I år stanser jeg ved dette: Alltid å ønske Guds vilje fremfor vår egen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar