Selv har jeg hatt stor glede av å få del i hans undervisning om bønn, og mye av det jeg har lært av denne bederen preger også en god del av den undervisningen jeg gir videre i mine egne seminarer om bønn. Årsaken til det er at Anthony Bloom er så jordnær og praktisk og dermed lett tilgjengelig for folk flest.
Slik undervisning om bønn bør være! Vi snakker gjerne om viktigheten av bønn, men sjeldent om hvordan man ber.
Han het egentlig Andreij Borosovitsj Bloom. Han far var russisk diplomat og Anthony kom derfor til å tilbringe en stor del av sin oppvekst i Russland og Iran. Oppholdet i Iran skulle bli dramatisk mot slutten. På grunn av den kommunistiske maktovertagelsen i Russland måtte familien flykte fra Iran, og de slo seg ned i Paris. Her levde de under ytterst enkle kår. Men det var samtidig her at Anthony Bloom utdannet seg som lege.
Om sin omvendelse til Kristus sier Anthony Bloom det så vakkert og sterkt:
'Jeg fant ham ikke; jeg ble funnet'.
Slik kan evangeliet også forklares. Så sant det er!
Han legger til: 'Jeg møtte Kristus som person da jeg trengte ham mest for å kunne leve, og på en tid da jeg ikke søkte ham'.
25 år gammel avlegger han i hemmelighet et monastisk løfte i den russisk-ortodokse kirken. Da har han nettopp kommet hjem fra fronten i 1939, der han tjenestegjorde som lege i den franske hæren. Etter krigen fortsetter han arbeidet som lege. I 1948 blir han så sendt til England hvor han blir kapellan for Hl.Alban og Hl.Sergius, et fellesskap som arbeider for å styrke båndene mellom Den ortodokse og Den anglikanske kirken. Senere skulle han bli utnevnt til prest i den russisk-ortodokse kirken i London, så til biskop og i 1962 til erkebiskop. Dermed fikk han også ansvaret for hele Den ortodokse kirken i Storbritannia og Irland. Noen år senere får han så tittelen: metropolitt.
Anthony Bloom var den milde, trygge sjelesørgeren, som mange oppsøkte. Han reflektere mye av Kristus, og mange kjente seg sett og velsignet i møte med ham.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar