Allerede som riktig ung søkte hun åndelig veiledning hos ham. Det skjedde etter at hun hadde hørt Frans tale. Hjertet hennes ble sterkt berørt, og hun løp til et lite kapell i Assisi hvor hun gav sitt liv til Jesus. Dette var hennes djupe lengsel: å gi sitt liv helt og holdent til Kristus. Dette var i den tidlige fasen av Frans sitt liv, hvor han begynte på sin svært radikale trosvandring. Han store inspirasjon var å leve i følge evangeliet. Hennes foreldre forsøkte å stanse datteren, men hun holdt urokkelig fast ved sin overbevisning.
Frans ordnet med en liten bolig utenfor San Damianokirken, og gav samtidig grønt lys for ar Klara kunne trekke seg tilbake for å leve et liv i forsakelse og tro. I dette huset skulle det så grunnlegges en kommunitet. Det første medlemmet var Klare selv, så hennes søster Agnes og senere skulle andre kvinner fra området komme med. Alle sammen bar på den samme lengselen: leve radikalt for Jesus og evangeliet.
Med Klara oppstår den andre fransiskanske ordenen. Navnet de tok seg var 'De fattige damene fra San Damiano', senere skulle de kalles 'klarissene'. Klara skrev regelen for deres kommunitet, den første ordensregelen noensinne skrevet av en kvinne, så langt vi vet.
Klarissene hadde det samme fattigdomsidealet som Frans av Assisi, og bar ingen sko, spiste ikke kjøtt, bodde i en fattig bolig og tilbrakte mye tid i bønn og stillhet. Det var ikke noe enkelt liv. Igjen og igjen sa Klara 'ja' til sitt livskall når prøvelsene kom, og de var mange.
Hellige Klara slet mye med sykdom og smerter gjennom hele livet. Hennes store glede var å tjene Herren selv når smertene var som verst.
Hun døde 11. august 1253.
I dag er det mange barmhjertighetshus rundt om i verden som bærer navnet 'Klaras-hus'.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar