I går, når vi kom sammen til gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet, feiret vi minnet om Hl.Monica, mor til Hl.Augustin. I dag markerer vi at det er ganske nøyaktig 1585 år siden han sovnet inn i troen på Herren Jesus.
Det er ingen hvem som helst vi minnes. Augustin er en av de ruvende skikkelsene i den kristne kirke. Han var 32 år gammel når han kom til en levende tro på Jesus. Påskenatten år 387 gikk han sammen med en skare av nyomvendte inn i det nybygde dåpskapellet til Ambrosios. Her ble han døpt på bekjennelsen av sin tro.
Fram til den høytidelige dåpsdagen hadde han levd et omtumlende liv. Han kom fra et beskjedent hjem i den romerske provinsen Numidia i det nåværende Algerie. Hans mor var en kristen. Hun vokste opp i en kristen familie i Tagaste i Nord-Afrika, men giftet seg med en ikke-kristen mann. De fikk tre barn sammen: Augustin, Navigus og Perpetua.
I Kartago roter Augustin seg borti den gnostiske sekten Manikeerne, til sin mors store fortvilelse. Hun gjorde alt en mor kan gjøre når et barn forviller seg vekk fra sannheten, men hun lykkes ikke med sine overtalelsesevner. År 382 reiser hun sammen med Augustin til Roma, senere kom de til Milano, hvor Augustin møter biskop Ambrosios. Det skille bli helt avgjørende. Hans prekener rørte ved Augustin. Gjennom Ambroios fant Augustin ut at det var mulig å lese Bibelen på en annen måte enn den måten han hadde lest den på som ung.
Noen år etter at han ble døpt dro Augustin tilbake til Nord-Afrika. Underveis dør hans mor, bare 52 år gammel. Tapet er smertelig. Augustin lukket selv hennes øyne. Det drøyde ikke lenge før Augustin ble biskop. Rundt Augustin ble det etter hvert dannet en kjerne av unge menn som ville lære mer om Kristus, og en kommunitet ble dannet. Etter hvert ble det bygget et kloster i hagen inntil kirken der Augustin var biskop. Dette kloster i Hippo ble et presteseminar, og herfra skulle det utgå en åndelig innflytelse som skulle påvirke hele kirken.
Augustin døde og ble begravet i Hippo 28.august år 430.
Det er mange ting som kunne nevnes, men denne gangen nevner jeg hans berømte utsagn: 'Min sjel er urolig inntil den finner hvile i Deg'. Det er noe å tenke på for oss alle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar