Samstemt sinn og dåpen i Den Hellige Ånd

'Jeg kan si, gjennom kraften i Den Hellige Ånd, at hvor som helst Gud kan få et folk til å komme sammen med samstemt sinn i Guds ord, vil de bli døpt i Den Hellige Ånd, slik som det skjedde i huset til Kornelius.'

- William Seymour (bildet), pinsepioner,1870-1922. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Åndens ild

"Hvis du er villig," sier en av ørkenfedrene, "så kan alle bli en brann."

"Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd OG ILD." (Matt 3,11)

Pust på meg, Guds åndedrag!

"Pust på meg, Guds åndedrag! Oppvekk i meg en djupere hellig lengsel etter å kjenne Deg i hele Din fylde.

Velsignede Jesus, lev og handle i mitt liv denne dagen. Jeg ber om at jeg må elske Deg helt og fullt og at jeg må kjenne et djupt samfunn med Deg i alt jeg gjør."

- Howard Snyder (bildet), professor emeritus, metodist. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Velsignede Hellige Ånd

"Velsignede Hellige Ånd, Guds åndepust, jeg takker Deg at Du fremdeles svever og ånder over den verden Du skapte. Jeg priser og ærer Deg i dag. Fyll meg på nytt med Din nåde slik at jeg kan skjelne og følge Dine bevegelser i dag. Om dett ber jeg. Amen."

Howard Snyder. Professor i kirkehistorie. Metodist. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Alt er mulig for den som reservasjonsløst åpner sitt liv for Den Hellige Ånd

I dag, på 1.pinsedag, vil jeg dele med bloggens lesere noen ord av Simeon den nye teologen. Mer enn kanskje noen annen er Simeon også Den Hellige Ånds teolog. Når han som ung ånelig revolusjonær mot slutten av 900-tallet trådte inn i den kristne verdens østlige metropol, Bysants, så var det begynnelsen til en åndelig fornyelse av dimensjoner. Vi merker ringvirkningene den dag i dag.

På mange måter kan Simeon den nye teologen stå som et sterkt vitnesbyrd om hva som er mulig når et menneske reservasjonsløst åpner sitt liv for Den Hellige Ånd.

I en av sine mest berømte hymner utbryter Simeon:

Kom ikke og si at det er
umulig å bli oppfylt av Guds Ånd.
Kom ikke og si at det er
mulig å bli hel uten Ham.
Kom ikke og si at at man
kan være fylt av Ham
uten å kjenne det.
Kom ikke og si at Gud ikke åpenbarer
seg selv for mennesket.
Kom ikke og si at mennesket
ikke kan se det guddommelige lyset,
eller at det skulle være umulig i vår tid.

Velsignet 1.pinsedag!

Om bønn, ro og Den Hellige Ånds samfunn

'Bønn er nøkkelen til himmelen, det er språket og jobben til englene, og det er livet til de åndelige'.

Ordene tilhører den tidligere koptiske paven, Shenouda III (bildet)

Han har også sagt:

'Som tempel for Den Hellige Ånd skulle vi ha samfunn med Den Hellige Ånd. Arbeidet den troende gjør er ikke bare et arbeid utført av et menneske, men faktisk Den Hellige Ånds arbeid'.

'Ro kan løse alle spørsmål'.

Frisk som morgenduggen

I dag på pinsedag henter jeg følgende fra bønneboken fra The Community of Aidan & Hilda, som jeg har oversatt til norsk:

Pinse begynner 50 dager etter Jesu oppstandelse og feirer Helligåndens komme. I den keltiske tradisjonen er dette en 40 dagers periode av 'å vandre i Ånden':

Skapende Ånd, kom, frisk som morgenduggen! Oppflammende Ånd, kom. tenn hjertene våre på ny!

Den Hellige Ånds harpe

Det passer så fint at minnedagen for en av de fremste åndelige lærere og poeter i den syriske kirken, Jakob av Sarug (451-521), i år faller på en torsdag når vi feirer vår nattverdliturgi i Kristi himmelfartskapellet.

Siden vi mottok et kors i gave fra Deir Mar Musa klosteret i Syria, ber vi hver eneste gang vi er i vårt bønnekapell for de syriske kristne.

Jakob av Sarug ble kalt 'Den Hellige Ånds harpe', et navn som hans forbilde og forgjenger, Efraim Syreren, også hadde fått.

Han ble født i år 451 i byen Qurtum ved floden Eufrat, der han fikk sin utdannelse ved en berømt teologisk skole. 21 år gammel ble han munk og kort tid etter begynte han å tonsette sine meditasjoner over Skriften. Resultatet ble noen av de skjønneste hymnene som Kirken har fått del i. Av de 763 (!) hymnene han skrev, er en tredjedel av dem blitt bevart. Disse er fylt av lovsanger til skjønnheten i Guds frelsesverk gjennom historien.

Etter sin ordinasjon som prest, fikk Jakob tilsyn med den lokale kirken i Hawra. Dette gjorde at han fikk lære store deler av Syria å kjenne. Mot slutten av sitt liv, i år 518, ble han utnevnt til biskop i Batan-Surag. Og det var da han fikk tilnavnet 'Den Hellige Ånds harpe'.

Jakob av Sarug sovnet inn i Herren i år 521, 70 år gammel.

Efraim Syreren - Den Hellige Ånds harpe

I dag minnes vi Efraim Syreren (306-373) eller Mor Afrem Suryaya på syrisk. Han kalles ved mange navn. Johannes Chrysostomos kalte ham for "Den Hellige Ånds harpe" eller "syrernes sol". Andre har kalt ham "kirkens lærer" eller "undervisningens sol". Fremfor alt er han den store hymnedikteren.

Han ble født på begynnelsen av 300 tallet i Mesopotamia. En biografi fra 500-tallet hevder at faren var en hedensk prest, noe som også flere andre har hevdet. Men den tidligere syrisk-ortodokse patriarken H.H Efrem I Barsaoum mener at han vokste opp i en kristen familie, og at det ikke finnes noen spor i hans hymner som skulle tilsi at faren var hedensk prest.

Det vi vet om hans bakgrunn er at han tidlig i sin ungdom forkastet verden og slo seg i lag med den hellige Jakob, biskop av Nisibis som var velkjent for sin renhet og hellighet. Nisibis var på denne tiden den romerske rikets utpost i øst. I følge tradisjonen fikk han følge med sin biskop til kirkemøtet i Nikea i 325.

En annen kjent person som var tilstede på dette kirkemøtet var den hellige Athanasios av Aleksandria, en av den tidlige kirkens mest innflytelsesrike teologer. Både Efraim og Athanasios ble senere søyler i den syrisk-ortodokse kirkens tro.

Av biskop Jakob av Nisibis lærte Efraim seg å leve et asketisk liv. Efraim representerer den opprinnelige munken, eneboeren. På syrisk heter det ihidoyotho som betyr enslig eller eremitt. En ihidoyo er en person som lever ensom med Gud og gir hele sitt liv og all sin kraft til Gud.

Selv om Efraim levde et monastisk liv hindret det ham ikke å utføre sine oppgaver som diakon og påbegynne sitt liv som hymnedikter. I 38 år underviste han ved skolen i Nisibis, som var grunnlagt av den hellige Jakob.

År 359 hadde Efraim blitt berømt i vide kretser. Fire år senere forlot han Nisibis på grunn av den persiske invasjonen hvor han flyttet til Edessa. Her slo han seg ned på byens hellige fjell, og ble mottatt av asketene som bodde der. Han virket ved den teologiske skolen i Edessa, som takket være Efraim ble en svært berømt skole. Det var her han skrev sine kommentarer på syrisk til både Det gamle- og Det nye testamente. Dessuten skrev han mange dikt og en mengde hymner.

Efraim var en måteholden og aksektisk person, var kjent for å være kunnskapsrik, utviste stor ro og var en original. Patriarken Efrem I Barsaoum sammenfattet hans liv med disse ordene:

"en flammende ild som brant de misledede heretikernes ugress, en briljant og tro soldat som holdt vakt om ortodoksiens lære."

Tradisjonen forteller at Efraim Syreren en dag skulle vigles til biskop eller prest etter begjæring av den hellige Basileios av Cæsarea, men når diakonene til Basileios skulle hente ham spilte han dum. Dette gjorde han fordi han ikke anså seg verdig til et slikt embete.