Hellige Patricks dag i 2020

Om det virkelig skulle være en dag i vår tid å feire minnet om den hellige Patrick av Irland på i vår tid, så må det være 17.mars 2020! Når Patrick feires i Irland denne dagen så er det en festdag, og da brytes fasten for dagen. Jeg vil tro festlighetene er nokså avmælte i år på grunn av korona-viruset. Men likevel, Ingen annen har en slik sterk tilknytning til Irlands historie, som nettopp denne mannen.

En av legendene som finnes om Patrick er at han skal ha forvist alle slagene fra den grønne øya. Det er det sterkn symbolkraft i disse dagene. Vi trenger noen som tramper på ondskapen, og lar lyset sitt skinne i et beksvart mørke! I den salmen mange ber daglig for tiden - Salme 91 - heter det jo: 'Du skal tråkke på løve og slange og trampe på ungløve og orm.'

Men også for norske kristne er det grunn til å feire minnet om denne hellige mannen. Våre kristenrøtter er jo keltiske. Og da kanskje først og fremst fordi Patrick er misjonær-apostelen.

Hl. Patrick kom fra en velstående kristen, romersk-britisk familie. Hans far var diakon i stedets kirke. Mange steder gjør krav på å være hans fødested, men mest sannsynlig er nok Birdoswald ved Hadrians mur det ette stedet.

Som 16 åring ble Patrick røvet av irske sjørøvere. Han tilbrakte seks år som slave i Nordvest-Irland hvor han var gjeter. Det var i løpet av disse årene han utviklet et sterkt forhold til Gud. Patrick er et av mange slike eksempler som har opplevd et forunderlig Gudsnærvær i lidelsen, og i ensomheten og stillheten. Han klarte å rømme og dro etter all sansynlighet til Gallia. Tilbake på britisk jord ble han ordinert til prest.

Det var i et nattlig syn at han fikk kall til å reise tilbake til Irland som misjonær. Etter å ha blitt viet til biskop, fulgte han dette kallet. I år 432 dro han tilbake til landet som han hadde lært å kjenne som slave, og virket her i 30 år som misjonær. Ved sin død i 461 hadde han bygget opp en landsomfattende kirke, organisert i bispedømmer. Hovedsetet for denne kirkelige virksomheten var Armagh.

Hl. Patrick står i en særstilling blant de tidlige keltiske helgener i den forstand at han etterlot seg biografiske skrifter som etter all sannsynlighet stammer fra hans egen hånd. Disse skriftene gir inntrykk av en beskjeden og from mann, som i liten grad var opptatt av sin egen person. Men han var åpenbart en stor strateg. Selv foretok han mange reiser over hele Irland. Han skal egenhendig ha døpt syv konger, ordinert 3000 prester og innsatt 300 biskoper. Utallige er historiene om helbredelser og andre tegn og under gjort gjennom denne mannen. Han var en sann Kristi disippel. Her følger en kveldsbønn som Hl. Patrick skal ha skrevet:

O Kristus, Sønn av Den levende Gud, måtte Dine hellige engler vokte vår søvn. Måtte de våke over oss når vi hviler, og kretse rundt våre senger.
La dem åpenbare oss i våre drømmer syner av din vidunderlige sannhet, Du universets høye prins, Du mysterienes ypperstprest.

Måtte ingen drømmer forstyrre vår hvile og intet mareritt formørke våre drømmer. Måtte ingen frykt og bekymringer forsinke vår villige, umiddelbare søvn.

Måtte vårt gode, daglige arbeid hellige våre nattlige bønner. Måtte vår søvn være dyp og mild, slik at vårt arbeid blir friskt og energisk.

Det er interessant å legge merke til denne mannens overbevisning om at Gud taler gjennom drømmer! Han var en sann karismatiker denne Hl. Patrick.

Måtte vi lære av ham, i hans etterfølgelse av Kristus.

Kveldsbønnen er hentet fra Harald Olsens bok: Ilden fra Vest. Tekster fra keltisk fromhetstradisjon. Verbum forlag 1999, side 130)

Den virkelige St.Patrick, del 1

I dag feires St.Patricks day, Irlands nasjonalhelgen. La meg benytte anledningen til å fortelle om den virkelige Patrick, mannen som ble forfulgt for sin kristne tro og gjerninger. Det er en annerledes Patrick enn den som blir feiret i dagens Irland og blant irer verden over, ikke minst i Amerika.

Patrick levde et helt liv, og fikk sin del av lidelse og eventyr. Han var født i Britannia, i det fjerde århundre etter Kristus. Det var i en tid med stor usikkerhet for det romerske riket. De romerske legionene som en gang hadde beskyttet det siviliserte Britannia fra de barbariske hordene ble kalt tilbake for å forsvare andre regioner av Romerriket. Britannia ble etterlatt i sin sårbarhet, og kunne lett angripes.

Rett før Patrick fylte 16 år befant han og familien hans seg på deres feriested ved sjøen beliggende utenfor byen Bannaventa Berniae, da de ble angrepet av irske pirater. Piratene angrep ved morgengry. Patricks familie klarte å unnslippe, men det gjorde ikke sekstenåringen. Heller ikke tjenerskapet til familien, og kort tid etter ble de ført til Irland som slaver. Patrick ble solgt som slave til Miliuc av Slemick, en høvding blant druidene. Druidene er kjent fra Gallia og de britiske øyer fra rundt 200 f.Kr. I tillegg til presterollen hadde de mektige druidene oppgaver som spåmenn, lærere, leger og dommere.

Patrick fikk oppgaven med å være gjeter. Selv om han var vokst opp i et kristent hjem - hans far Calpornius var sivil lagmann og skatteinnkrever, ved siden av å være diakon - hadde Patrick aldri tatt noe standpunkt om å følge Jesus før han ble en slave.

I sin selvbiografi, kalt 'Bekjennelser', skrev Patrick: 'Herren åpnet mine sanser for min vantro', slik at selv sent på dagen, kan jeg huske mine mange synder; og følgelig 'jeg kan vende meg til Herren min Gud av hele mitt hjerte.' Han skrev også om hvordan hans tro på Gud vokste mens han ba til Ham mens han voktet småfeet:" Men etter at jeg hadde kommet til Irland, det var som om at jeg var skapt for å vokte saueflokker dag etter dag, og mens jeg gjorde det, ville jeg be hele tiden, gjennom hele dagen. Jeg fikk mer og mer kjærlighet til Gud og ærefrykten for Ham vokste sterkt i meg, og som min tro vokste, så ble Ånden mer og mer aktiv ... I snø, i frost, i regn, merket jeg ikke noe ubehag, og jeg var aldri slapp men alltid full av energi. Det er klart for meg nå, at dette var på grunn av Ånden i meg.'

Men Patricks hengivenhet til Gud gikk ikke ubemerket hen. Han fikk snart tilnavnet "Den hellige gutten" blant hans medslaver.

(fortsettes)

Patrick - Irlands apostel (385-461)

I dag bryter våre keltiske venner fasten. Årsaken er at 17.mars er minnedagen til Hl.Patrick av Irland. Og da er det fest!

Ingen annen er så knyttet til Den grønne øyas historie og fremfor alt til Den keltiske kirkes historie, som nettopp Patrick.

Historien om hans liv er i høyeste grad dramatisk. 15 år gammel blir han kidnappet rett utenfor foreldrenes hjem i Britannia, og han føres som slave til Irland.

Det er en svært urolig tid. Det romerske imperiet vakler i sine grunnvoller. For Patrick er det at han blir kidnappet en personlige ydmykelse. Han blir satt til å gjete får, han går konstant og sulter, og han forstår ikke språket til de han har rundt seg. Han er fullstendig fremmedgjort.

Med som ved andre tragedier. Gud har en forunderlig evne til å bruke dem til vårt gode. I Irland vender Patrick seg til Gud. Han har ingen andre.

Skogene i det nordvestlige Irland blir hans bønnerom. Tiden som hyrde former og danner han, slik at han en dag kan tre inn i rollen som hele Irlands sjelehyrde. Rikmannssønnen fra Britannia blir Irlands apostel. Hans profetiske misjon forandret ikke bare Irlands historie, men Europa skulle i 1000 år fremover bli påvirket av denne mannens tjeneste for Gud.

Hl.Patrick skulle bli vel kjent med Den Hellige Ånds forunderlige gjerning i en kristens liv. Drømmer og syner hadde han ofte, og det er netttopp en profetisk drøm som fører ham tilbake til England. Han klarer å flykte, kommer seg ombord i et skip og setter igjen beina på fedrenes jord.

Men der blir han ikke lenge. Han har så vidt satt beina på engelsk jord, før han igjen opplever at Gud kaller til oppbrudd. I et syn om natten får han se en irsk mann som roper til ham: 'Kom over hit, hellige yndling, og vandre på nytt iblant oss'.

Etter en tid i et gallisk kloster får han i år 432 kall fra sin kirke om å reise til Irland som misjonær. Dette blir innledningen til et helt unikt misjonsoppdrag utenfor Romerrikets grenser. Vi snakker om et virkelig pionerarbeid. Det begynner i nordvest, der han i mange år hadde levd som slave, og så vandrer Patrick over hele Den grønne øya og forkynner evangeliet!

En vekkelse bryter løs. Forsamlinger blir grunnlagt, kirker bygges, alt under Patricks ledelse. Hans innsats er enorm.

Under hans tid som biskop skal han ha døpt sju konger, ordinert 3000 prester og vigslet 300 biskoper!

17.mars i 461 går han hjem til Gud.

Hl.Kevin - eneboer og klosterbygger

Sammen med våre keltiske venner feirer vi i dag minnet om Hl.Kevin av Glendalough, Irlands undergjører.

Hellige Kevin var født i år 498 i den irske provinsen Leinster av foreldre av edel byrd, ja de var muligens etterkommere av Leinsters konger. Han skal være den første i historien med navnet Kevin, eller Coemgen på irsk, hvilket betyr 'av velsignet fødsel', og foreldrene forlate at det var en engel som kom til dem og sa at barnet skulle få dette navnet.

Et voldsomt temperament preget barnet fra tidlige barneår, og folk flest var ikke spesielt glad i ham. Han var bare syv år gammel da foreldrene sendte ham til et kloster i Cornwall, ledet av Hl.Petroc. Det var her, mens Kevin knelte og med armene utstrakt i bønn den første dagen i Den store fasten, at en svarttrost satte seg på håndflaten hans. Kevin satt da inne i en hytte ute i ødemarken. Svarttrosten begynte så å bygge rede i Kevins håndflate. Kevin forholdt seg i ro, han ville ikke forstyrre fuglen, og det gjorde han ikke hele fastetiden. Svarttrosten kom med bær og nøtter til ham. Mot slutten av fasten var alle svarttrostungene klekket ut, redet var tomt, og Kevin vendte tilbake til klosteret for å ta del i påskefeiringen.

Etter å ha blitt ordinert som prest tilbrakte Kevin syv år som eneboer i fjellområdene som omgir Glendalough. Navnet Glendalough kommer av to ord: glen, som betyr dal, og lough som betyr sjø, og navnet betyr: Dalen med de to sjøene. Han levde i en liten fjellhule, nå kjent som St.Kevins bed. Hl.Kevin ble vist stedet med hulen av en engel. Her tilbrakte han livet i bønn. Han levde på urter og fisk, og stod ofte ute i det kalde vannet med vann helt opp til nakken når han ba. Ofte kom otere for å besøke ham, mens han sto der ute i vannet for å be. Det var som om de ville ta del i bønnen og lovprisningen! En gang mistet han bønneboken sin i vannet. Da kom en oter, dukket og brakte den tilbake til Kevin uskadet.

Det skjedde mange under og tegn i forbindelse med Kevin's bønnetjeneste. Både med dyr og mennesker.

Når en tid var gått kjente Kevin mer og mer at hans kall var utvidet til også å bygge et kloster. Men den daværende kongen av Glendalough, O'Toool, som var en hedning, ville ikke tillate dette. Nå hendte det seg slik at kongen hadde en gås som han var svært glad i, men den var blitt gammel, og kunne ikke fly. Kongen som var svært lei seg for dette, hadde hørt om de tegn og under som skjedde når Hl.Kevin ba. Han bød Kevin om å komme til seg, og spurte om ikke Hl.Kevin kunne be for gåsa. Det kunne Kevin, men han ville ha noe til gjengjeld. Han ville ha det stykke land som gåsa fløy over. Kongen på sin side synes dette var en god ide, siden gåsa ikke kunne fly!

Så rørte Kevin ved gåsa, som straks fløy opp og fløy ut over hele Glendalough-dalen, som nå kongen måtte donere til å bygge et kloster, siden han hadde gitt Kevin sitt ord!

Stein var det nok av, og bøndene i området hjalp Kevin med å bygge klosteret i Gelndalough. Når det sto ferdig søkte mange seg hit, ung som gammel, rik som fattig. Det er blitt sagt at Hl.Kevin kom som en oppfyllelse av en profeti som Hl.Patrick i sin tid kom med: Det skulle komme en som skulle evangelisere den irske regionen sør for Dublin.

Det sies at han ble 120 år.

Irlands apostel

Sammen med våre keltiske venner feirer vi i dag Hl.Patrick, Irlands apostel. For irene er dette en stor dag. Så også for oss som kjenner på det djupe slektskapet til den keltiske formen for kristen tro. Det er i den tradisjonen Kristi himmelfartskapellet står, med sine røtter tilbake til den store ørkenvekkelsen.

Historien om Hl.Patrick er full av dramatikk. 15 år gammel kidnappes han rett utenfor hjemmet til sine foreldre. Romeriket knaker i sammenføyningene, og er i ferd med å falle. Patrick, som er født i det nordvestlige romerske Britannia i år 389, tvinges med over til Irland. Redd, sulten, ydmyket ferdes han nå under himmelhvelvet og gjeter sauer - i storm og stille. Han kjenner ikke språket, han er alene. Det er den fullstendige katastrofen for den unge mannens liv.

Tror han. Men tragedien som har rammet ham blir hans redning. Her i skogene i det nordvestlige Irland vender han seg til Gud. Her formes og dannes han, og hans hjerte forberedes for den store oppgaven som ble ham til del: kristningen av Irland. Denne mannen skulle forandre Irlands historie og i 1000 år skulle lyset fra evangeliet spres fra land til land over hele Europa!

Underlige drømmer skulle veilede ham til å få muligheten til å flykte fra sitt fangenskap. Han vender tilbake til England, men her skulle han ikke bli lenge. Gud kaller ham tilbake til Irland. I et syn om natten ser han en ire kalle på ham: 'Kom over hit, hellige yngling, og vandre på nytt i blant oss!'

I 432 får han kirkens velsignelse til å vende tilbake til Irland som misjonær. Da har Patrick først tilbragt en tid i et kloster i Gallia. Dermed innledes et helt unikt misjonsoppdrag utenfor Romerrikets grenser. Patrick begynner sin misjonsgjerning i nordøst, og vandrer så over hele landet og forkynner evangeliet med tegn og under som stadfestelse. Vekkelsen bryter ut. Forsamlinger grunnlegges over hele Irland. Kirker bygges.

Patrick skal ha døpt hele syv konger, ordinert 3000 prester og innsatt 300 biskoper i sin tjenestetid!

17. mars - sannsynligvis i år 461 - døde han.

Hellige Patrick - sauehyrden som ble Irlands apostel

Fasten brytes i dag med en festdag til minne om Hl. Patrick, Irlands apostel (386-461). Uløselig som han er knyttet til den grønne øya, er han fortsatt en inspirasjonskilde for mange også andre steder i verden. Som her i Norge.

15 år gammel blir han kidnappet utenfor sitt hjem i Britannia, og blir ført bort som slave til Irland. Hans ulykke skulle likevel vise seg å bli hans redning. For til tross for at han hadde fått en kristen oppdragelse, så hadde han vendt Gud ryggen. Han skrev ved en anledning i sin selvbiografi:

'Jeg har vendt mitt hjerte bort fra Gud og fortjente den skjebne som rammet meg'.

I Irland blir han satt til å gjete sauer. Overgitt som han er til elementene - og de merkes i Irland (!) - så får han god tid til å tenke. I skogene i den nordvestlige delen av øya begynner den unge mannen å søke Gud. Den Hellige Ånd arbeider i ham. Han har med seg en arv hjemmefra. Ord som er blitt sagt, ord som er lest og bønner som er bedt, har sin virkning. De har falt i god jord. Og de bærer frukt, god frukt. Det han lærer blant sauene ute under himmelhvelvet skulle han senere få god bruk for som nasjonens sjelehyrde. Rikmannssønnen fra Britannia ble formet i stillheten slik mange andre profeter før ham og ble forberedt for en profetisk tjeneste som for all framtid skulle forandre Irland. I over 1000 år spredte lyset seg fra den grønne øya og nye mennesker ved andre kyster skulle få del i evangeliet.

Drevet av underlige drømmer klarer han å ta seg over til Britannia igjen. Men det er ikke lenge han er på hjemlige trakter før han opplever at Gud kaller ham til å reise tilbake til Irland. I et syn om natten ser han en mann som umiskjennelig er irsk, som kaller på ham og sier:

'Kom over hit, hellige yngling, og vandre på nytt i blant oss'.

Patrick opplever dette som Guds kall og handler deretter.

Etter opplæring ved et kloster i Gallia, får han Kirkens velsignelse til å reise til Irland som misjonær. Frem til nå har misjonsvirksomheten stort sett skjedd innenfor Romerrikets grenser. Nå utvides dette. Han begynner i nordvest der han har levd som slave. Så tar han fatt på sin vandrermisjon som fører ham overalt på øya. Forsamlinger ble grunnlagt etter hans evangelieforkynnelse, og kirker blir bygd overalt. Under hans virketid blir syv konger døpt, 3000 prester ordinert og 300 biskoper innsatt i sine embeter.

17. mars 361 dør han. Dødsåret er noe usikkert, men det er hva forskerne nå har landet på.