Stridbar abbed og biskop

Hellige Wilfrid (633-709), som vi feirer i dag, var en adelsmann, født i Northumbria. 14 år gammel kom han til Lindisfarne, hvor han gikk på skole for lærte å lese, skrive, latin og viktigst av at: grunnsannhetene i den kristne troen. Aidan, kalt Northumbrias apostel, og grunnleggeren av klosteret på denne hellige øya, levde fremdeles da Wilfrid kom til Lindisfarne. Han levde ytterligere to år.

Fra Lindisfarne dro Wilfrid til Rom og ble helt betatt av byens skjønnhet. Han kom tilbake til Northumbria rundt år 660. Han ble abbed for klosteret i Ripon, som nettopp var grunnlagt. Ved den ulykksalige synoden i Whitby (år 664) hvor motsetningene som da hersket mellom romerske og keltiske skikker ble 'løst' ved å tvangsinnføre romerske regler, som foreksempel dateringen av påsken, støttet Wilfrid dette. Innflytelsen han hadde fått i Rom styrket ham i hans overbevisning. De som hadde gitt ham undervisning og støttet ham mens han oppholdt seg på Lindisfarne følte seg sveket, og var veldig skuffet.

I denne perioden opptrådte Wilfrid svært uforsonlig. Han talte om keltiske kristnes uvitenhet, han talte nedsettende om Columba, den store galliske misjonæren, en av de såkalte 12 irske apostlene. Ja, han rakket ned på hele den keltiske tradisjonen.

Et resultat av dette var at misjonærene fra Iona trakk seg tilbake fra England, og tok mange engelske misjonærer med seg. Mye av det Aidan og Oswald hadde bygget opp ble nå revet ned, og mange ledende skikkelser i det kirkelige liv i Northumbria kom nå i opposisjon til Wilfrid.

Døpte store mengder mennesker
Ved flere anledninger ble Wilfrid avsatt som biskop, han ble sendt i eksil og fengslet. Ved flere av disse tilfellene skyldes det at han rotet det til for seg selv. Det er på langt nær noen fullkommen mann vi feirer minnet om i dag! En gang led han skibbrudd i Frisia, som nå er den nordlige delen av Nederland. Her vant han lokalbefolkningens kjærlighet ved å vise dem sine kunnskaper i fiske, noe han hadde lært på Lindisfarne. Mange kom til tro, og han døpte et stort antall mennesker.

Wilfrid døde i år 709. Noen mener det var i 710.

Tid brukt på ens indre liv er aldri bortkastet tid

Flere kirker feirer i dag minnedagen til hellige Edbert, en munk fra Lindisfarne, som etterfulgte Hl.Cuthbert som biskop for dette bispedømmet i år 687. Han var biskop i syv år, og var kjent for sin generøsitet overfor de fattige.

Men Edbert er også kjent for noe annet. Han satte av 40 dager hvert år i den tiden han var biskop, for å trekke seg tilbake i bønn, og levde da som eneboer.

Her har vi noe å lære. Alle burde sette av tid i kalenderen hvert år til å reise på retreat. Enten det nå er til et av de mange gode retreatstedene vi har her i Norge, eller utenlands, eller man bruker en hytte eller campingvogn. Hovedsaken er å bruke tid alene med Gud. Tid brukt på vårt åndelige liv er aldri bortkastet tid!

Gjør som hellige Edbert! Sett av tid i kalenderen. Det burde være like naturlig å gjøre det som å planlegge ferie.

Cèli de - Guds venner og Mael-Ruain

Jeg er spesielt glad for at våre kristne røtter her i Norge først og fremst er keltiske. Og årsaken til at jeg sier nettopp det er at den keltiske kristne arven er så rik. Den keltiske kristenarven med sine mange klostre, sitt rike bønneliv, hymnene hørte til det første årtusenets mest vitale uttrykk for evangeliet i Europa.

I dag minnes vi en av de som skulle komme til å fornye denne rike arven, nemlig Mael-Ruain, abbeden i klosteret Tallaght. Denne Mael-Ruain ble leder for en bevegelse som skulle gå under navnet Cèli de - Guds venner. Det var en bevegelse preget av askese som ville føre kirken og klostrene i Irland tilbake til den enkelhet og hellighet som var så karakteristisk ved opprinnelsen. Mael-Ruain, som grunnla klosteret Tallaght i 774 inspirerte munkene til å gjenoppdage kraften i det monastiske livets viktigste søyler: den åndelige veiledningen, bønnen, arbeidet, bibellesningen og studiene.

Stabilitet
Vi kjenner lite til hans liv. Mael-Ruain er ikke hans opprinnelige navn, men det navnet han fikk da han ble munk. Mael betyr 'den som er innviet'. Ruain kan komme av Ruadan, som kan bety at han var munk ved Hl.Ruadan klosteret i Lothra.

Mael-Ruain lærte sine disipler betydningen av stabilitet og utholdenhet i den kommuniteten hvor munkene hadde gitt sine evige løfter. De siste 18 årene av sitt liv brukte han i all hovesak til å gi åndelig veiledning til et stort antall disipler, til å skrive klosterregler og gi undervisning inspirert av den østkirkelige tradisjonen.

Død
Mael-Ruain døde 7.juli 792. Korset på bildet er et kors som står ved Tallaght til minne om Mael-Ruain.

Hellige Patrick - sauehyrden som ble Irlands apostel

Fasten brytes i dag med en festdag til minne om Hl. Patrick, Irlands apostel (386-461). Uløselig som han er knyttet til den grønne øya, er han fortsatt en inspirasjonskilde for mange også andre steder i verden. Som her i Norge.

15 år gammel blir han kidnappet utenfor sitt hjem i Britannia, og blir ført bort som slave til Irland. Hans ulykke skulle likevel vise seg å bli hans redning. For til tross for at han hadde fått en kristen oppdragelse, så hadde han vendt Gud ryggen. Han skrev ved en anledning i sin selvbiografi:

'Jeg har vendt mitt hjerte bort fra Gud og fortjente den skjebne som rammet meg'.

I Irland blir han satt til å gjete sauer. Overgitt som han er til elementene - og de merkes i Irland (!) - så får han god tid til å tenke. I skogene i den nordvestlige delen av øya begynner den unge mannen å søke Gud. Den Hellige Ånd arbeider i ham. Han har med seg en arv hjemmefra. Ord som er blitt sagt, ord som er lest og bønner som er bedt, har sin virkning. De har falt i god jord. Og de bærer frukt, god frukt. Det han lærer blant sauene ute under himmelhvelvet skulle han senere få god bruk for som nasjonens sjelehyrde. Rikmannssønnen fra Britannia ble formet i stillheten slik mange andre profeter før ham og ble forberedt for en profetisk tjeneste som for all framtid skulle forandre Irland. I over 1000 år spredte lyset seg fra den grønne øya og nye mennesker ved andre kyster skulle få del i evangeliet.

Drevet av underlige drømmer klarer han å ta seg over til Britannia igjen. Men det er ikke lenge han er på hjemlige trakter før han opplever at Gud kaller ham til å reise tilbake til Irland. I et syn om natten ser han en mann som umiskjennelig er irsk, som kaller på ham og sier:

'Kom over hit, hellige yngling, og vandre på nytt i blant oss'.

Patrick opplever dette som Guds kall og handler deretter.

Etter opplæring ved et kloster i Gallia, får han Kirkens velsignelse til å reise til Irland som misjonær. Frem til nå har misjonsvirksomheten stort sett skjedd innenfor Romerrikets grenser. Nå utvides dette. Han begynner i nordvest der han har levd som slave. Så tar han fatt på sin vandrermisjon som fører ham overalt på øya. Forsamlinger ble grunnlagt etter hans evangelieforkynnelse, og kirker blir bygd overalt. Under hans virketid blir syv konger døpt, 3000 prester ordinert og 300 biskoper innsatt i sine embeter.

17. mars 361 dør han. Dødsåret er noe usikkert, men det er hva forskerne nå har landet på.