Hellige Patricks dag i 2020

Om det virkelig skulle være en dag i vår tid å feire minnet om den hellige Patrick av Irland på i vår tid, så må det være 17.mars 2020! Når Patrick feires i Irland denne dagen så er det en festdag, og da brytes fasten for dagen. Jeg vil tro festlighetene er nokså avmælte i år på grunn av korona-viruset. Men likevel, Ingen annen har en slik sterk tilknytning til Irlands historie, som nettopp denne mannen.

En av legendene som finnes om Patrick er at han skal ha forvist alle slagene fra den grønne øya. Det er det sterkn symbolkraft i disse dagene. Vi trenger noen som tramper på ondskapen, og lar lyset sitt skinne i et beksvart mørke! I den salmen mange ber daglig for tiden - Salme 91 - heter det jo: 'Du skal tråkke på løve og slange og trampe på ungløve og orm.'

Men også for norske kristne er det grunn til å feire minnet om denne hellige mannen. Våre kristenrøtter er jo keltiske. Og da kanskje først og fremst fordi Patrick er misjonær-apostelen.

Hl. Patrick kom fra en velstående kristen, romersk-britisk familie. Hans far var diakon i stedets kirke. Mange steder gjør krav på å være hans fødested, men mest sannsynlig er nok Birdoswald ved Hadrians mur det ette stedet.

Som 16 åring ble Patrick røvet av irske sjørøvere. Han tilbrakte seks år som slave i Nordvest-Irland hvor han var gjeter. Det var i løpet av disse årene han utviklet et sterkt forhold til Gud. Patrick er et av mange slike eksempler som har opplevd et forunderlig Gudsnærvær i lidelsen, og i ensomheten og stillheten. Han klarte å rømme og dro etter all sansynlighet til Gallia. Tilbake på britisk jord ble han ordinert til prest.

Det var i et nattlig syn at han fikk kall til å reise tilbake til Irland som misjonær. Etter å ha blitt viet til biskop, fulgte han dette kallet. I år 432 dro han tilbake til landet som han hadde lært å kjenne som slave, og virket her i 30 år som misjonær. Ved sin død i 461 hadde han bygget opp en landsomfattende kirke, organisert i bispedømmer. Hovedsetet for denne kirkelige virksomheten var Armagh.

Hl. Patrick står i en særstilling blant de tidlige keltiske helgener i den forstand at han etterlot seg biografiske skrifter som etter all sannsynlighet stammer fra hans egen hånd. Disse skriftene gir inntrykk av en beskjeden og from mann, som i liten grad var opptatt av sin egen person. Men han var åpenbart en stor strateg. Selv foretok han mange reiser over hele Irland. Han skal egenhendig ha døpt syv konger, ordinert 3000 prester og innsatt 300 biskoper. Utallige er historiene om helbredelser og andre tegn og under gjort gjennom denne mannen. Han var en sann Kristi disippel. Her følger en kveldsbønn som Hl. Patrick skal ha skrevet:

O Kristus, Sønn av Den levende Gud, måtte Dine hellige engler vokte vår søvn. Måtte de våke over oss når vi hviler, og kretse rundt våre senger.
La dem åpenbare oss i våre drømmer syner av din vidunderlige sannhet, Du universets høye prins, Du mysterienes ypperstprest.

Måtte ingen drømmer forstyrre vår hvile og intet mareritt formørke våre drømmer. Måtte ingen frykt og bekymringer forsinke vår villige, umiddelbare søvn.

Måtte vårt gode, daglige arbeid hellige våre nattlige bønner. Måtte vår søvn være dyp og mild, slik at vårt arbeid blir friskt og energisk.

Det er interessant å legge merke til denne mannens overbevisning om at Gud taler gjennom drømmer! Han var en sann karismatiker denne Hl. Patrick.

Måtte vi lære av ham, i hans etterfølgelse av Kristus.

Kveldsbønnen er hentet fra Harald Olsens bok: Ilden fra Vest. Tekster fra keltisk fromhetstradisjon. Verbum forlag 1999, side 130)

Bederen Samathann

Sammen med våre keltiske venner i Northumbria Community feirer vi i dag minnet om Hl.Samthann, som var en nonne og abbedisse i det tidlige keltisk-kristne Irland.

Hennes livshistorie er for det meste ukjent. Vi vet ikke når hun ble født, men hun døde 18 eller 19 desember 739. Klosteret hun var abbedisse for lå i Clonbroney, nær det moderne Ballinalee i fylket Longford. Ulikt mange andre abbedisser hadde hun ikke bygget klosteret selv. Dette klosteret antar man ble bygget av Hl.Patrick.

Hl.Samathann er assosiert med den kirkelige reformbevegelsen Cèlì Dè. Medlemmer her var medlemmer av asketiske og monastiske kommuniteter i Irland, Skottland og England. De ønsket å fornye klosterbevegelsen.

Hl.Samathann var en beder. Hun var også kjent for sin djupe visdom. Når en munk spurte henne hvilken bønnestilling han skulle bruke: liggende, sittende eller stående, svarte hun: 'En person kan be i alle slags stillinger'. En annen som talte med henne om en pilegrimsreise, og som synlig engstet seg slik for reisen fikk følgende svar: 'Gud er nær alle som kaller på ham, og Guds rike kan nåes fra hvert eneste land'.

Hellige Columba - kirkens due

Litt forsinket feirer vi minnedagen til Hl.Columba, med kallenavnet 'Kirkens due', irsk abbed og misjonær, grunnleggeren av det viktige klosteret på Iona, som ble den dominerende religiøse og politiske institusjonen i regionen for årtier. Han blir i dag husket som en av Irlands 12 apostler. Minnedagen er 9.juni, men på grunn av min helsetilstand er det umulig å være helt a jour.

Columba ble født i Gartan, nær Lough Gartan, i det moderne County Donegal i den nordlige delen av Irland. På sin fars side var han tipp-tipp oldebarnet til Niall av Nine Hostages, en irsk konge fra det 5.århundre.

Han fikk navnet Crimthain når han ble født, som betyr 'lumsk ulv'. Som barn ba han så mye at folk begynte å kalle ham 'kirkens due'. Kristus forvandlet ulven til en due!

Det skulle bli en prest som skulle stå for oppdragelsen av Columba. Så snart han var gammel nok ble han sendt for å studere ved klosterskolen i Moville, nåværende Newtownards nær nordenden av bukten Strangford Lough i grevskapet Down i Ulster. Og det var ingen hvem-som-helst som ble hans lærere! Han studerte under Hl.Finnian av Moville (død ca 579), som igjen hadde studert under Hl.Ninian. Noen kilder sier at Columba i likhet med de fleste av Irlands helgener også fikk deler av sin utdannelse under den hellige Enda av Killeany på Aran øyene. Jeg skal komme tilbake senere med en egen artikkel om hvem denne Enda av Killeany var.

Etter å ha blitt diakon- og presteviet tilbrakte han de neste 15 årene med å forkynne evangeliet på ulike steder i Irland. Han dro også tilbake til sine hjemtrakter i Ulster, hvor hans familie gav ham et fort i Daire Calgaich, som senere ble senter for hans første kloster. Daire betyr 'eikelund' og skrives på moderne irsk 'Doire'. Stedet var i nærmere 1000 år kjent som Daire Choluimcille eller Doire Cholm Chille. De engelske erobrerne kalte stedet Londonderry.

Det var mens han var i Derry at Columba planla en pilegrimsreise til Rom og så til Jerusalem, men han kom ikke lenger enn til Tours i Frankrike. Derfra hadde han med seg en kopi av den evangelieboken som hadde ligget på den hellige Martins bryst i 100 år.

Da Columba var 25 år hadde han allerede grunnlagt 27 klostre og rundt 40 kirker! Senere skulle han grunnlegge flere.

Blant de mange dyrebare bøker som Finnian av Moville hadde brakt med seg fra sin pilegrimsreise til Rom, var den første kopien av den hellige Hieronymus psalter. Det fortelles at Columba lånte denne boken og stengte seg inne i kirken en hel natt og laget en kopi til eget bruk. Han ble oppdaget av en annen munk, og fikk dessverre ikke beholde kopien han hadde laget seg. Bøker var sjeldne den gang.

Øya Iona er for alltid knyttet til hellige Columba. Det var her han og hans munker skulle bygge det klosteret som skulle bli Columbas hjem den tid han hadde igjen på jord. Klosteret besto av en kirke, reflektorium (spisesal) og celler i form av hytter. Det var primitive kår. Selv sov Columba rett på bakken med en stein til hodepute de neste 30 årene! Klosteret på Iona skulle derimot utvikle seg til et betydelig sentrum keltisk misjon og kultur og skulle bli berømt i hele kristenheten.

De første to årene forkynte Columba evangeliet på Iona, de resterende 32 årene for folket i det nordlige Skottland. Han døde i 597.

Hl.Kevin - eneboer og klosterbygger

Sammen med våre keltiske venner feirer vi i dag minnet om Hl.Kevin av Glendalough, Irlands undergjører.

Hellige Kevin var født i år 498 i den irske provinsen Leinster av foreldre av edel byrd, ja de var muligens etterkommere av Leinsters konger. Han skal være den første i historien med navnet Kevin, eller Coemgen på irsk, hvilket betyr 'av velsignet fødsel', og foreldrene forlate at det var en engel som kom til dem og sa at barnet skulle få dette navnet.

Et voldsomt temperament preget barnet fra tidlige barneår, og folk flest var ikke spesielt glad i ham. Han var bare syv år gammel da foreldrene sendte ham til et kloster i Cornwall, ledet av Hl.Petroc. Det var her, mens Kevin knelte og med armene utstrakt i bønn den første dagen i Den store fasten, at en svarttrost satte seg på håndflaten hans. Kevin satt da inne i en hytte ute i ødemarken. Svarttrosten begynte så å bygge rede i Kevins håndflate. Kevin forholdt seg i ro, han ville ikke forstyrre fuglen, og det gjorde han ikke hele fastetiden. Svarttrosten kom med bær og nøtter til ham. Mot slutten av fasten var alle svarttrostungene klekket ut, redet var tomt, og Kevin vendte tilbake til klosteret for å ta del i påskefeiringen.

Etter å ha blitt ordinert som prest tilbrakte Kevin syv år som eneboer i fjellområdene som omgir Glendalough. Navnet Glendalough kommer av to ord: glen, som betyr dal, og lough som betyr sjø, og navnet betyr: Dalen med de to sjøene. Han levde i en liten fjellhule, nå kjent som St.Kevins bed. Hl.Kevin ble vist stedet med hulen av en engel. Her tilbrakte han livet i bønn. Han levde på urter og fisk, og stod ofte ute i det kalde vannet med vann helt opp til nakken når han ba. Ofte kom otere for å besøke ham, mens han sto der ute i vannet for å be. Det var som om de ville ta del i bønnen og lovprisningen! En gang mistet han bønneboken sin i vannet. Da kom en oter, dukket og brakte den tilbake til Kevin uskadet.

Det skjedde mange under og tegn i forbindelse med Kevin's bønnetjeneste. Både med dyr og mennesker.

Når en tid var gått kjente Kevin mer og mer at hans kall var utvidet til også å bygge et kloster. Men den daværende kongen av Glendalough, O'Toool, som var en hedning, ville ikke tillate dette. Nå hendte det seg slik at kongen hadde en gås som han var svært glad i, men den var blitt gammel, og kunne ikke fly. Kongen som var svært lei seg for dette, hadde hørt om de tegn og under som skjedde når Hl.Kevin ba. Han bød Kevin om å komme til seg, og spurte om ikke Hl.Kevin kunne be for gåsa. Det kunne Kevin, men han ville ha noe til gjengjeld. Han ville ha det stykke land som gåsa fløy over. Kongen på sin side synes dette var en god ide, siden gåsa ikke kunne fly!

Så rørte Kevin ved gåsa, som straks fløy opp og fløy ut over hele Glendalough-dalen, som nå kongen måtte donere til å bygge et kloster, siden han hadde gitt Kevin sitt ord!

Stein var det nok av, og bøndene i området hjalp Kevin med å bygge klosteret i Gelndalough. Når det sto ferdig søkte mange seg hit, ung som gammel, rik som fattig. Det er blitt sagt at Hl.Kevin kom som en oppfyllelse av en profeti som Hl.Patrick i sin tid kom med: Det skulle komme en som skulle evangelisere den irske regionen sør for Dublin.

Det sies at han ble 120 år.

Kontinuerlig bønn og lovsang i 150 år

Tenk deg kontinuering bønn og lovsang i 150 år!

Det kom som en frukt av at Hl.Comgall grunnla klosteret i Bangor på den sørlige bredden av Belfast Lough i år 559. De sies at folk av og til så engler hvile over Bangor på grunn av bønnene og lovprisningen som steg opp derfra.

Hellige Comgall ble født et eller annet sted mellom år 510 og 520 i nærheten av Ulster. Som ung tjenestegjorde han som soldat, men trådte etter hvert inn i et monastisk liv. Han fikk sin opplæring av sentrale skikkelser i den keltiske tradisjonen, som Hl.Finnian og Hl.Ciaran.

Hl.Comgall levde for en tid i Ulster på en øy på Lough Erne, sammen med få venner som levde et barskt monastisk liv. På grunn av kulden og mangelen på mat var det flere av dem som døde her.

Han hadde opprinnelig planer om å reise til Britania, men lot seg overtale av biskop Lugidius, som ordinerte ham, til å forbli i Irland slik at han kunne lære andre om det monastiske livet.

Irlands apostel

Sammen med våre keltiske venner feirer vi i dag Hl.Patrick, Irlands apostel. For irene er dette en stor dag. Så også for oss som kjenner på det djupe slektskapet til den keltiske formen for kristen tro. Det er i den tradisjonen Kristi himmelfartskapellet står, med sine røtter tilbake til den store ørkenvekkelsen.

Historien om Hl.Patrick er full av dramatikk. 15 år gammel kidnappes han rett utenfor hjemmet til sine foreldre. Romeriket knaker i sammenføyningene, og er i ferd med å falle. Patrick, som er født i det nordvestlige romerske Britannia i år 389, tvinges med over til Irland. Redd, sulten, ydmyket ferdes han nå under himmelhvelvet og gjeter sauer - i storm og stille. Han kjenner ikke språket, han er alene. Det er den fullstendige katastrofen for den unge mannens liv.

Tror han. Men tragedien som har rammet ham blir hans redning. Her i skogene i det nordvestlige Irland vender han seg til Gud. Her formes og dannes han, og hans hjerte forberedes for den store oppgaven som ble ham til del: kristningen av Irland. Denne mannen skulle forandre Irlands historie og i 1000 år skulle lyset fra evangeliet spres fra land til land over hele Europa!

Underlige drømmer skulle veilede ham til å få muligheten til å flykte fra sitt fangenskap. Han vender tilbake til England, men her skulle han ikke bli lenge. Gud kaller ham tilbake til Irland. I et syn om natten ser han en ire kalle på ham: 'Kom over hit, hellige yngling, og vandre på nytt i blant oss!'

I 432 får han kirkens velsignelse til å vende tilbake til Irland som misjonær. Da har Patrick først tilbragt en tid i et kloster i Gallia. Dermed innledes et helt unikt misjonsoppdrag utenfor Romerrikets grenser. Patrick begynner sin misjonsgjerning i nordøst, og vandrer så over hele landet og forkynner evangeliet med tegn og under som stadfestelse. Vekkelsen bryter ut. Forsamlinger grunnlegges over hele Irland. Kirker bygges.

Patrick skal ha døpt hele syv konger, ordinert 3000 prester og innsatt 300 biskoper i sin tjenestetid!

17. mars - sannsynligvis i år 461 - døde han.

Brigid av Kildare

Irland ble kristent gjennom kloster og asketer. Den mest kjente misjonæren er Hl.Patrick, og nest etter ham kommer Brigid av Kildare, hvis minnedag det er i dag. Brigid grunnla det første kvinnekloster i Irland, og et av de aller første av sitt slag i Europa.

Det som særpreget Brigid var hennes generøsitet mot de fattige. Slik var det helt fra hennes barnsben av. En gang skal hun ha gitt bort hele smørforådet til moren! Ved et annet tilfelle, mens hun var på reise sammen med faren, som var høvding, for å besøke Irlands konge. Mens faren gikk inn til kongen, fikk Brigid i oppgave å passe hesten og vognen. Da kom det en fattig tigger og ba om almisse. Brigid ble fylt av medlidenhet og samtidig fortvilelse for hun visste ikke hva hun hadde å gi til den fattige stakkaren. Det eneste hun fant var farens svært kostbare sverd. Det var veldig forseggjort og rikt utsmykket. Det gav hun tiggeren!

Da faren kom tilbake ble han ikke uventet rasende. Da svarte hans datter:

'Om jeg hadde all din rikdom så skulle jeg gi den til de fattige, for å gi til de fattige er som å gi til universets Herre'.

Når Brigid ble voksen ville hun bli nonne. Hun fant frem til en biskop som ville gi henne sin velsignelse, og etter hvert vokste det frem en kommunitet med kvinner rundt Brigid. Hun utformet så en regel for denne klosterkommuniteten. Dette ble det første kvinneklosteret i Irland.

Og flere klostre skulle grunnlegges. Hjembygda ville også ha del i Brigid, og ba henne vende hjem. Der fikk hun så bygge en kirke ved skyggen av en veldig eik. Derav kommer hennes navn, som betyr 'kirken ved eika' - Cill Dara.

Her skulle hun også dø - 86 år gammel, i 525. 400 år senere står fortsatt eika der. Nå er den vissnet og uten greiner.

På bildet ser vi Brigid's brønn.

Canaire - beder og eneboer

I dag feirer vi Canaire (født ca 530). Hun levde som eneboer i en celle hun hadde bygget nær Bantry Bar i det sørlige Irland. En natt da hun ba så hun i et syn alle Irlands kirker fremfor seg. Det synes som om et tårn av ild reiste seg ved hver av kirkene. Det høyeste av disse tårnene, og det som reiste seg rett opp mot himmelen, kom fra Inis Cathaig, øya som nå går under navnet Scattery Island, hvor Hl.Senan levde og ba. Hl.Senan var kjent for sin hellighet og de under som skjedde når han ba.

Canaire ble overbevist om at dette for henne skulle være et oppstandelsens sted. Det vil si: det var her hun skulle dø, for så å bli reist opp til det evige liv. Så hun la ut på reisen med det samme. Hun hadde ingen til å vise henne vei, unntatt tårnet av ild, som fortsatte å brenne - dag og natt - til hun var fremme. Når hun hadde nådd stranden, fullførte hun det siste veistykket til fots. Det var som om hun gikk på vannet, som bar henne.

Senan møtte henne, og sa: 'Gå til din søster som lever på øya øst for denne. Så kan du være hennes gjest'. 'Det er ikke derfor jeg har kommet', sa Canaire, 'men for å finne gjestfrihet hos deg her på denne øya'.

Senan insisterte på at bare menn hadde adgang til øya, selv som gjester. Da svarte Canaire:
'Kristus kom for å forløse kvinner like mye som Han kom for å forløse menn. Han led like mye for kvinnene, som for mennene. Både menn og kvinner trer inn i det himmelske riket. Så, hvorfor skulle ikke kvinner få leve på denne øya?'

For å ære hennes stahet gav Senan etter og gav henne det hun ba om: deltagelse i nattverden, og et sted for henne til å leve. I det øyeblikket hun tok imot nattverden, ble hun tatt hjem til Gud. Canaire hadde sannsynligvis en positiv innvirkning på Senan. Tidlig legendemateriale forteller at Aidian av Lindisfarne og han var mentor for både menn og kvinner.

Hl.Ita - fostermor til Irlands hellige

En dag forsinket kan vi feire Hl.Ita, født i år 480 i fylket Waterford, enten i Drum Hills eller i Tramore området. Hennes familie kom fra den edle og innflytelsesrike Dèisì klanen. Faren Cennfoelad nedstammet fra Felim Lovgiveren.

Ita het opprinnelig Dorothea eller Deirdre, navnet Ita, som hun tok senere, understreket hennes tørst etter Den guddommelige kjærligheten.

Allerede som et lite barn viste hun en sterk dragning til bønn og hellighet. De som er rundt henne legger merke til det Gudsnærværet hun bærer med seg. Det ble sagt at hun hadde de seks særpregene som finnes hos irske kvinner: visdom, renhet, skjønnhet, musikalske evner, mild tale og ferdighet til å bruke en nål! Men hun kunne også være sta. En sterk individualistisk karakter trer frem i legendene som er skapt rundt henne.

Som ung drømmer Ita om en engel som gir henne tre kostbare steiner. Hun ble slått av hva dette kunne bety, og når hun våkner stusser hun over hva de kan symbolisere? Så får hun på nytt englebesøk, og denne engelen kan fortelle henne at hun gjennom hele sitt jordiske liv vil drømme drømmer og se syner. De tre steinene var et symbol på Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd,

Helt fra hun var liten var hun fast bestemt på at hun skulle bli nonne. Men faren delte ikke hennes tro, og han var svært lite lysten på at hans datter skulle tre inn i et monastisk liv. Han hadde på sin side etter datidens skikk arrangert et bryllup hvor hans datter skulle gifte seg med en av nobel byrd. Ita på sin side vender seg til Gud og ber om utfrielse fra slik en skjebne. Hun tilbringer tre dager i bønn og faste.

Den tredje natten kommer Gud til hennes far i drømme. I drømmen forteller Gud at Ita vil tjene Ham et annet sted i landet, og at mange vil komme til tro gjennom henne. Neste morgen gav faren etter, og sa hun fikk gjøre som hun ønsket. Biskop Declan av Ardmore vigslet henne så til nonne.

Hun er bare 16 år gammel! Og samme år reiser hun sammen med søsteren Fiona vestover. Foran dem lyser det tre himmelske lys som guider dem. Det første lyset sto oppe på Galtee fjellet, det andre oppe på fjellet Mullaghareirk, og det tredje på fjellet Cluain Credhall. Ita slår seg ned i nærheten av Sliab Luachra, som inkluderer Cork, Kerry og den vestlige delen av Limerick. Stedet hun slo seg ned ble etter hvert kjent som Cill Ide og ble et senter for opplæring og åndelig trening. En kommunitet vokser frem, hvor kommunitetsmedlemmene tilbringer mye tid i bønn. Flere som kommer hit opplever å bli helbredet fra sine plager. Det er her Ita introduserer begrepet 'sjelevenn', en gammel åndelig veiledningstradisjon som kommer via Egypt og Nord-Afrika. En 'sjelevenn' er en medvandrer som både er skriftefar og åndelig veileder.

Kommuniteten i Cill Ide pleier syke, og tar til seg fosterbarn. Flere av de som skulle bli viktige åndelige ledere for den keltiske kirken fikk sin opplæring her.

Hellige Ita er blitt kalt for 'Fostermor til Irlands hellige' og med rette. Hun døde 15. januar 570.

Hl.Finnian av Clonard - den monastiske bevegelsens far i Irland

I dag feirer vi minnet om abbed Finnian av Clonard (470-549). De såkalte Irlands 12 apostler fikk sin opplæring av ham. Han grunnla klosteret i Clonard i vår tids County Meath. Sammen med Hl.Enda av Aran blir han ansett å være far til den monastiske bevegelsen i Irland.

Han ble født i Myshall i fylket Carlow. Hans far var Rudraigh, som var adelig, og kom fra Ulster. Hans mor var Telach fra Leinster. Allerede i tidlig alder fikk Finnian opplæring av noen av datidens kjente åndelige veiledere: Hl Fortchern, som ba ham reise til Wales, for at han der kunne stifte bekjentskap med den rike åndelige walisiske arven. Det sies at Finnian studerte under ledelse av Hl.Codac av Llancarfan, Glamorganshire. Klosteret her var et av samtidens mest kjente utdannelsessentre.

Finnian ble lenge i Wales. Det tok 30 år før han returnerte til hjemlandet. Der tok han fatt på en tid av forkynnelse. Han reiste fra sted til sted, grunnla menigheter, blant annet på steder som Skellig Michael og Great Skellig, ved kysten av County Kelly. Kirkene han lot oppføre her står på UNESCO's liste over Verdensarven.

3000 elever
Det første klosteret han bygde ble bygget ved Aghowle, County Wicklow. Omkring år 520 ble han ledet av en engel  til Cluain Eraird (Clonard, County Meath) ved elven Boyne. Her bygget han en liten munkecelle og en kirke av leire, men som senere fjernet for å bygge en steinkirke. Nå begynte en tid av bønn og studier.

Så begynte ryktene å gå om den hellige bedende mannen i den lille munkecellen. De nådde også utenlands, og en strøm av mennesker begynte å oppsøke ham. For å bli bedt for, og for å få åndelig veiledning. Hit kom lekfolk og prester, abbeder og biskoper.

Når klosteret i Clonard ble bygget sies det at ikke mindre enn 3000 studenter fikk sin undervisning her på en og samme tid! Og hva studerte de? Den Hellige Skrift!

Datoen for hans død er usikker, men han døde sannsynligvis i år 549 under den pesten som ble kalt Gulefeber.

Hl.Gall rev ned avgudsbilder og ba folk vende seg til Den levende Gud

I dag feirer vi minnet om en av våre keltiske hellige, Hl.Gall eller Gallen, den irske apostelen til Sveits. Han var født omlag år 550, bare åtte år før Hl.Comgall grunnla det berømte klosteret i Bangor. Vi vet lite om hans barndom, ikke mer enn at han var en gudfryktig ung mann og studerte ved klosteret i Bangor. Dette klosteret skulle bli beryktet over hele Europa som et svært viktig lærested for den kristne tro.

En som studerte samtidig med Hl.Gall var Columbanus. Disse to skulle senere legge ut på reisen til Sveits, og de slo seg ned ved sjøen Constanse. Reisen fant sted i år 589. Etter en stund følte Columbanus seg ledet til å reise til Italia. Det skjedde mens Gall ble febersyk, og kunne ikke reise sammen med ham. Gall kjente også på et kall til å leve livet i avskilthet. I det han kom seg fra sin sykdom, laget Gall til et sted for stillhet ved elva Steinach. Han begynte med tre dagers faste, og bygget en liten steinhytte som bønnested, slik det var vanlig å gjøre hjemme i Irland. Dette var den ringe begynnelsen til det som skulle bli et stort kloster og til byen St.Gallen! Nye munkeceller ble bygget for 12 munker, som fikk åndelig veiledning av Hl.Gall.

Rev ned avgudsbilder
Hl.Gall ble kjent som en i Sveits som en kraftfull forkynner. Det sies at han rev ned avgudsbilder, og oppmuntret de som drev med avgudsdyrkelse til å vende seg til Den levende Gud. Over alt vendte folk seg til Kristus.

Forsoning
Hl.Gall var en ivrig etterfølger av Hl.Columbanus, men de røk uklar. Hl. Gall skal ha såret Hl.Columbanus på en slik måte at de ikke lenger kunne dele nattverden sammen. Men når Columbanus døde, sendte han hyrdestav til Gall som et tegn på at han hadde forsonet seg med Hl.Gall.

Hl.Gall døde den 16.oktober år 645, 95 år gammel.