15 noviser avla sine høytidelige løfter

15 noviser avla sine høytidelige løfter og trådte inn som medlemmer av Ekumeniska Kommuniteten i Bjärka Säby, da kommuniteten holdt sin festgudstjeneste i forbindelse med kommunitetens generalkapitel forrige søndag.

Det skjedde i vakre Vårdsnäs kyrka. Biskop Biörn Fjärstedt celebrerte, mens frikirkepastoren Lennart Thörn var predikant.

Jeg var så heldig å få være med under Generalkapitlet i fjor, men i år ble det av helsemessige årsaker ikke mulighet til å reise så langt. Jeg fornyet derfor mine løfter for det kommende året på forhånd. Å få tilhøre denne sammenhengen betyr mye for meg. 29. september 2007, på Erkeenglenes dag, ble jeg novise i Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby, og 6. juli 2011 ble jeg medlem av kommuniteten. Det skjedde på minnedagen for Jan Hus.

Billedtekst: De 15 novisene avlegger sine høytidelige løfter. Foto: Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby.

Martyren Jan Hus

6. juli er en spesiell dag for meg. Det er minnedagen for martyren Jan Hus, her fremstilt i en statue i Praha. På denne dagen i 2011 ble jeg opptatt som medlem av Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby. For meg var det ingen tilfeldighet. Jeg gikk inn i en økumenisk sammenheng vel vitende om at jeg tilhører en kirkelig tradisjon som har betalt en høy pris for sin tro og overbevisning.        

Jeg tar med meg vår historie. Den er viktig for meg, og jeg fornekter ikke den. Martyrene skal ikke glemmes. Det forferdelige med martyrenes historie, er at kristne ikke bare ble pint til døde av hedninger, men av mennesker som påberopte seg å høre Herren til. Men samtidig: jeg ber om at de som hører Herren til skal bli ett, slik Herren ba så inderlig før Han vendte hjem til himmelen. Nei, jeg tror ikke på en organisatorisk enhet. Jeg tror på Åndens enhet. På Kristi dyrkjøpte og rene brud. Og Herren har sitt folk i mange sammenhenger. Flere enn vi kanskje tror.

I alle år siden jeg ble en kristen (1972) har jeg vært opptatt av martyrkirken og forfølgelsen av kristne. Det førte senere til at jeg i fire år arbeidet som redaktør for daværende Ropet fra Øst. 6. juli i år deltok jeg ved åpningen av Baptistenes landsmøte. Baptister hører til Martyrkirken. Fra begynnelsen av - og frem til våre dager. I vår tid særlig i Sentral-Asia og i Mellom- og Sør-Amerika. Og baptister er ikke bare blitt forfulgt av gudløse myndigheter, men av andre kristne. Så også i dag.

Jan Hus måtte betale med sitt liv for sin tro og sin overbevisning. Sammen med Wycliffe ble Hus en forløper for Reformasjonen. Martin Luther sørget for å få skriftene til Hus utgitt. Han anså dem som svært viktige.

Jeg har skrevet om Hus før her på bloggen. Du kan lese om ham her:

http://monastisk.blogspot.no/2011/07/jan-hus-dagen-til-minne-om-den-bhmiske.htm

Om profetisk inspirasjon og bedømmelse

Tidsskiftet Pilgrim inviterer til tre Bibeldager på Nya Slottet Bjärka Säby med Peter Halldorf, 20.-22.juli.

Tema: Når profet står mot profet

med undertittelen: Om profetisk inspirasjon og åndelig bedømmelse.

Klikker du på annonsen får du nærmere informasjon om hvordan du melder deg på.

Radio-overføring fra gudstjeneste i kommuniteten på Bjärka Säby

Søndag sendte Sveriges Radio gudstjenesten fra kommuniteten på Bjärka Säby. I linken nedenfor kan ta du ta del i gudstjenesten, og lytte til en gudstjeneste med røtter fra den første kristne tiden.

Så vakkert! Så ekte! Så sant!

Celebrant er kommunitetens preses, Peter Halldorf. Dagens predikant er Joel Halldorf.

http://sverigesradio.se/sida/avsnitt?programid=945

Bildet er hentet fra påskevigilen. (Foto: Ekumeniska kommuniteten Bjärka Säby)

Pinsemenighet deltar i innvielsen av ny svensk tidebønnsbok

Innimellom innbyr jeg selv eller offentliggjør arrangementer jeg tror bloggens lesere vil ha glede av å delta på.

Nå er det et stykke vei til Nya Slottet Bjärka Säby, men de som har mulighet vil få være med på en flott dag der 13. juledag!

Da innbyr Sionförsamlingen i Linköping og den Ekumeniska Kommuniteten til innvielsen av den nye tidebønnsboken!

Det er veldig flott at en av Sveriges største pinsemenigheter og kommuniteten kan gå sammen om dette. I 20 år er det bedt Tidebønner på Bjärka Säby, og med den nye tidebønnsboken vil nok enda flere få gleden av å bruke denne eldgamle bønneskatten.

Dagen på Bjärka Säby byr på et variert og interessant program (se bildet). Mange personer deltar og deler sine erfaringer med det å leve i bønn.

Dagen avsluttes med en festvesper i Slottskapellet, hvor tidebønnsboken offisielt tas i bruk. Etter det jeg har forstått kommer tidebønnsboken også til å bli brukt i Sionsförsamlingen i de sammenhenger hvor det føles naturlig.

Hans Johansson's gode minne

I år er det fem år siden Herren hentet Hans Johansson (bildet) hjem. På skuddårsdagen, 29.februar 2008, døde han helt uventet på en joggetur på hjemstedet Rimforsa. Kommuniteten i Bjärka Säby feirer hans gode minne 1.mars hvert år.

Samtalene - både på Örebro Missionsskole og på Bjärka Säby -som jeg hadde med Hans har jeg gjemt i hjertet mitt som en dyrebar skatt. Hans evne til å se andre, lytte og bekrefte dem var bemerkelsesverdig. Man kjente seg vel i hans selskap. Så ble han en åndelig veileder, ikke bare i ord, men med sitt liv - sin varme.

For svensk kristenhets vedkommende er nok hans største bidrag tidebønnsboken han gav ut. Den var med på å gjøre tidebønnstradisjonen kjent i frikirkeligheten, noe mange takker ham for i dag. Så var da Hans Johansson på mange måter forut for sin tid. Selv oppdaget han tidebønnstradisjonen en gang på 1980-tallet, og den skulle bare bli viktigere og viktigere for hans eget åndelige liv.

Bibelkommentarer
Han skrev også gode bibelkommentarer, som de som nå lever etter ham vil ha god hjelp av i mange år framover. Det vil også det han la igjen etter seg i undervisningstimene i Örebro.

Hans Johansson var født i 1950 i Mullhyttan i västra Närke. Foreldrene var engasjert i den lokale baptistmenigheten. Det formet hans liv. 17 år gammel traff han henne som skulle bli hans kone. Lisbet var da 15 år. Fem år senere giftet de seg, og fikk to barn.

Etter å ha utdannet seg som sykepleier dro Lisbet og Hans til Iran sammen med misjonærer fra Den anglikanske kirken i Storbritannia. Det skjedde i 1972, og det var i dette tidsrommet hans interesse for teologi meldte seg. Et møte med den karismatiske bevegelsen skulle forandre ham for livet. Det var etter oppholdet i Iran at Hans Johansson begynte å undervise på Örebro Missionsskola.

Kirkefedre og eukaristien
Det var også i dette gode studiemiljøet i Örebro at han begynte å lese kirkefedrene og en sterk lengsel etter urkirkens bønneliv vokste fram.

Etter å ha vært engasjert i Vineyard-bevegelsen i noen år grunnla Hans Johansson Thomaskyrkan i Stockholm i 1996. Det var en forsamling som ble knyttet til Evangeliska Frikyrkan. I Thomaskyrkan spilte liturgien en avgjørende rolle. Man tente levende lys, hadde ikoner og man feiret eukaristien i hver eneste søndagsgudstjeneste.

Bjärka Säby
I 2005 flyttet Hans og Lisbet Johansson til Rimforsta. Det var meningen at Hans skulle få et større ansvar for kommuniteten der, og undervisningen på de ulike retreatene og seminarene. Han skulle komme til å spille en viktig rolle i å utforme kommuniteten slik den er i dag.

Vi minnes Hans Johansson med stor glede og djup takknemlighet.

Foto: David Castor.

500 har meldt seg på Pilgrims vintermøte med metropolitt Kallistos Ware som hovedtaler

500 personer har meldt seg på det årlige vintermøtet til tidsskriftet Pilgrim som holdes på Bjärka Säby, og enda flere er ventet til de åpne møtene med metropolitt Kallistos Ware (bildet). Kallistos Ware er en av vår tids fremste teologer og åndelige ledere, og mange betrakter ham som den viktigste åndelige røsten og økumeniske brobyggerne i den verdensvide kristenheten i dag.

Seminarene i forbindelse med vintermøtet er fulltegnet, men to av møtene med Ware er åpne samlinger for alle. Det gjelder foredraget 'Glory be to God! The place of Thanksgiving in the Christian Life'. Dette holdes i Vårdnäs kyrka, fredag 25. januar kl.16.00. Lørdag 26. januar kl.09.00 holder metropolitt Ware foredrag samme sted med tema: 'Protestant-Orthodox Dialogue: Obstacles and Opportunies'.

Hele programmet for vintermøtet finner du her:
http://www.tidskriftenpilgrim.se/bokning_pdf/Vintermotet-2013.pdf

Jeg har meldt meg på årets vintermøte, og har gledet meg veldig til dette, men om jeg skal komme meg dit trenger jeg et under. Helsesituasjonen min har forverret seg etter at blodtrykket ble så høyt. Om du som leser dette føler for det, er jeg takknemlig for forbønn.

Ni dager ventende på det uventede

På Landamäre, som ligger et par kilometer sør for Nya Slottet, feiret medlemmer av Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby, sin Kristi himmelfartsgudstjeneste med eukaristi.

I går, 18. mai, tok vi fatt på det som kalles pinsenovenen - nidagers perioden etter Kristi himmelfartsdag, og som henspiller på de ni dagene Maria, Jesu mor, og Jesu disipler oppholdt seg på Øvresalen i inderlig bønn. Slik de hadde lovet Jesus å gjøre. Trofast ventet de på Fars løfte. Novene kommer av tallet ni.

Det må ha vært ni forunderlige dager. Vi leser om dem i Apg 1,12-14

'Da vendte de tilbake til Jerusalem fra den høyden som heter Oljeberget og ligger nær Jerusalem, bare en sabbatsreise unna. Inne i byen gikk de opp på den salen hvor de pleide å holde til. Det var Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas, sønn av Jakob. Alle disse holdt trofast sammen i bønn, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og brødrene hans'.

Det helt spesielle med disse dagene er at de som er samlet på Øvresalen er alene. I tre år har de fulgt Jesus tett inn på livet. Nå har Han faret opp til himmelen, og for første gang er de alene. Dette er tiden før Åndens komme over dem. 

En tid brukt i bønn. I stillhet. I venting. 

Ni dager vi også burde se på som en gave, til å gjøre det samme! Ni dager i påvente av det uventede. For det er jo noe uventet og uforutsigbart det som skjer pinsdagen: 

'Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt.  Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne'. (Apg 2,1-4)

Bildet viser preses for Den ekumeniske kommuniteten, Peter Halldorf, sammen med pastor Stig Petrone, mangårig medarbeider ved Nya Slottet, og som siden denne måned bistår preses som kapallan. (Foto: Kommuniteten i Bjärka Säby)