Justin - apologet og martyr

En kristen får sin belønning i kroner! En av disse kronene er 'martyrkronen', og blant de første som har mottatt den er Justin Martyr, hvis minnedag det er i dag. Til menigheten i Smyrna sier Jesus: 'Frykt ikke for det du skal lide! Se, djevelen skal kaste noen av dere i fengsel, for at dere skal bli satt på prøve ... Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone'. (Åp 2,10)

Justin Martyr (ca.100-165) skulle komme til å spille en viktig rolle i den tidlige kirken, av flere grunner. Han var en av de første apologeter - trosforsvarere - i det offentlige rom. Og for ettertiden har han vært særdeles viktig fordi han har gitt oss den eldste beskrivelsen av hvordan søndagens gudstjeneste ble feiret i urkirken. Av hans beretning fremgår det at Herrens måltid - brødsbrytelsen - ble feiret hver søndag.

Justin var født av greske foreldre og vokste opp i Flavia i Neapolis. Det sier oss kanskje ikke så mye, men om vi benytter navnet Sikem i Samaria, så er nok det bedre kjent for bibelleserne.

Den unge Justin var mann som søkte etter sannheten. Han oppsøkte samtidens filosofer uten at noen av disse kunne gi ham noen tilfredsstillende svar på de spørsmål han bar på. Men en dag og et møte var så annerledes at det skulle snu opp ned på hele livet hans. På en strand ved Middelhavet møter han en aldrende mann, som gir ham del i evangeliet. Det var bare et kort møte. Men det den gamle mannen fortalte grep slik tak i Justin at han ikke klarte å glemme det. Han har fortalt om dette møtet selv:

'Umiddelbart flammet en gnist opp i meg, og jeg ble grepet av en kjærlighet til profetene og de menn som var Kristi venner'.

Til forsvar for sin nyvunne tro skriver han en bok som er et trosforsvar. Boken finnes i to deler, og er en dialog med den juridiske læreren Tryfon.

Justin er stadig på flyttefot og kommer til Rom en dag. Det er keiser Antonios Pius som er eneherskeren. Her - midt i det romerske imperiets sentrum - grunnlegger Justin en skole på evangeliets grunn. Nå kommer det ene skriftet etter det andre fra hans hånd. Han er djerv. Han utfordrer til og med keiseren og ber han om å bedømme de kristne rettferdig!

Slikt blir det bråk av! Sammen med seks andre kristne; de er hans mest trofaste elever, blir Justin henrettet ved halshugging år 165. En domstolrapport bekrefter hans martyrium og gir samtidig en utføring beskrivelse av hans død.

Justin Martyr - apologeten

'Jeg ble kjær i profetene og disse menn som hadde elsket Kristus. Jeg grunnet på alle deres ord og fant ut at denne lære alene var sann og nyttig'.

Ordene tilhører Justin Martyr (100-165 e.Kr), hvis minnedag det er i dag.

Når Justin ble arrestert for sin tro, ba den romerske prefekten ham om å fornekte sin tro ved å ofre til avgudene. Da svarte Justin: 'Ingen som er ved sine fulle fem vil vende seg fra sann tro til falskhet'.

Det var på ingen måte noe lettvint svar, for Justin hadde brukt mesteparten av sitt liv til å skille mellom det ekte og det falske. Og svaret han gav var ensbetydende med døden.

Justin ble født i den romerske byen Flavia Neapolis - det eldgamle Sikem i Samaria. Han ble oppdratt av avgudsdyrkende foreldre, og søkte etter meningen med livet hos datidens filosofer. Det brakte ham bare skuffelser.

Hans første lærer var en stoiker, som 'ikke kjente noe til Gud, og som heller ikke mente at noen kjennskap til Ham var nødvendig'.

Justin var innom det meste av filosofiske retninger i sin samtid, før han endelig - i år 130 e.Kr - etter en samtale med en gammel mann - fikk sitt liv forandret.

Han fortsatte å bære en filosof's kappe, og forsøkte å forsone tro og fornuft. Hans tjeneste som apologet tok ham først til Efesos - muligens i år 132 e.Kr, hvor hans etter hvert så berømte dialog med jøden Trypho fant sted. I denne samtalen understreket han blant annet at Den gamle pakt er byttet ut med en ny, og at Logos er GT's Gud.

Første apologi
Senere flyttet Justin til Rom, og grunnla der en kristen skole. Her skrev han også to apologier. Den første adressert til keiser Antonius Pius, publisert i 155 og var det forsøk på å forklare den kristne tro. Den kristne tro var ikke en trussel mot staten, hevdet han, og skulle derfor bli behandlet som en hvilken som en lovlig religion. Han skrev 'på vegne av menn fra alle nasjoner som ble urettmessig hatet ...'

Justin argumenterte med at kristne er 'keiserens beste hjelpere og allierte når det gjelder å sikre god orden, overbevist som vi er om at intet ondt menneske kan skjule seg for Gud og at alle enten opplever evig straff eller frelse avhengig av karakteren på hans gjerninger'. Justin viste videre til at en kristne tro er avgudsdyrkelsen overlegen, og at alle profetier er oppfylt i Kristus, og at hedenskapen faktisk er en dårlig etterligning av sann religion.

De første kristnes gudstjenesteliv
Men denne apologien har kanskje fått størst oppmerksomhet fordi den inneholder en detaljert beskrivelse av gudstjenestelivet blant de første kristne.

'På den dag som kalles søndag er det en samling på et felles sted for alle som lever i byen eller ute på landsbygda. Apostlenes memoarer og profetenes skrifter blir opplest, så lenge tiden tillater. Når opplesningen opphører holder den som leder (forstanderen) en tale, der han oppfordrer og formaner til at man følger denne gode veiledning. Etter dette står vi alle opp og ber sammen. Mot slutten av bønnen er det brød og vin, som vi tidligere har beskrevet. Vi takker for det og forsamlingen svarer: Amen. Så blir de hellige elementer delt ut til hver enkelt, og alle deltar i måltidet. Menighetstjenerne (diakonene) tar det med seg til dem som ikke er til stede. De velstående og de som er villige, gir så sitt bidrag etter fri vilje. Dette offer blir plassert hos lederen, som med disse midler sørger for farløse, enker, fanger, fremmede og alle som har behov for det'. (Halleys Bibelhåndbok. Rex forlag 1993, side 592)

Andre apologi
Justins Andre apologi ble skrevet rett etter at Marcus Aurlelius ble keiser i 161. I dette skriftet forsøker Justin å vise at den kristne tro alene er fornuftig. Han lærte at Logos - Ordet - ble inkarnert for å lære sannheten å kjenne og forløse mennesker fra demonenes makt.

Fire år senere ble så Justin og hans disipler fengslet for sin tro. Når den romerske prefekten truet dem med døden, svarte Justin:

'Hvis vi blir straffet på grunn av vår Herre Jesus Kristus, håper vi å bli frelst'.

De ble så tatt med ut i det fri og halshugget.

Trosforsvareren og martyren Justin

I dag feirer vi minnet om en av de tidlige trosforsvarerne og martyrene i den tidlige kirken.

Justin Martyr var født av greske foreldre tidlig på 100-tallet. Han er ansett å være den fremste tolkeren av Logos-begrepet i det 2.århundre, og som Johannes bruker i prologen av sitt evangelium: 'I begynnelsen var Ordet (Logos), Ordet var hos Gud og Ordet var Gud'. (Joh 1,1)

Mesteparten av det han skrev er tapt, men to skrifter med trosforsvar, er bevart.

Justin Martyr vokste opp i Flavia Neapolis, i det gamle Sikem i Samaria. Han var ganske ung da han begynte å gruble over tilværelsens mysterier og livets mening. Den unge Justin søkte svar i samtidens mange filosofiske retninger. Det var først når han traff en gammel kristen mann på en strand ved Middelhavet, at han fikk den veiledningen som skulle føre ham frem til en levende tro på Jesus Kristus. Det korte møtet med denne disippelen av Jesus førte til en radikal endring av hans liv. Han skriver selv:

'Umiddelbart flammet en gnist opp inne i meg og jeg ble grepet av en kjærlighet til profetene og de mennesker som var Kristi venner'.

Hans livskall skulle bli å forsvare troen i en tid med stor pluralisme. Justin er utfordrende. Han skriver en rekke skrifter, hvor han forklarer hva den kristne troen går ut på, ja, han utfordrer til og med den romerske makteliten og selveste keiseren til å lede av rettferdighet og sannhet når de bedømmer de kristne.

Men Justin er ikke bare kjent for at han forsvarte den kristne troen. Han har også gitt oss den eldste bevarte beskrivelsen av hvordan de første kristne feiret søndagens gudstjeneste. Av denne skildringen fremgår det at man feiret eukaristien eller nattverden hver eneste søndag. Når søndagens gudstjenesteliturgi senere utvikler seg, så er det ut fra de grunntrekkene som Justin tegner opp.

Men han levde ikke ubemerket og han utfordret det romerske maktapparatet ved sin uredde Kristus-forkynnelse. Sammen med seks andre kristne forkynnere, hans mest trofaste disipler, blir de halshugget i Rom i år 165.

Justin - troens forsvarer og martyr

I dag er det en av de tidlige kristne martyrene vi feirer, nemlig Justin Martyr (100-165). Han var født av greske foreldre og vokste opp i Flavia Neapolis, som er det samme som det gamle Sikem i Samaria.

Han var en rastløs sannhetssøker, og søkte svar på livets mange gåter hos samtidens mange filosofiske røster. Justin gikk fra den ene retningen til den andre, ikke ulikt vår tids sannhetssøkere. Men det var møtet med en mann, på en strand ved Middelhavet som skulle snu opp ned på hans liv. Det beskrives som et kort møte, men denne mannens ord skulle åpne opp evangeliet for Justin. Han skriver selv:

'Umiddelbart flammet en gnist opp inne  i meg og jeg ble grepet av en kjærlighet til profetene og de menn som var Kristi venner'.

Den stadige søken etter sannheten drev Justin i Kristi armer! Og det skulle bli apologetikken - troens forsvar - som skulle bli Justins livskall. Justin, som skulle få tilnavnet martyr, var den første i en lang rekke av åndelige lærere på 100-tallet som gir sannheten høyeste prioritet når det gjelder å forsvare den kristne troen fra de som angrep den. Hans bok 'Apologi' er en bok hvor han forsvarer den kristne tro i møte med en jøde ved navn Tryfon.

Etter å ha vært omreisende predikant en tid reiser Justin til Rom. Det er mens Antonius Pius er keiser. Han grunnlegger sin egen skole i filosofi på kristen grunn. Og han skriver en rekke bøker. Justin preker både med sine ord og med sitt liv overfor Roms maktelite, ja han utfordrer selveste keiseren til å la seg lede av rettferdighet og sannhet når han skal bedømme de kristne. Justin er ingen uredd mann.

Slikt blir det bråk av! Sammen med seks andre kristne, sine mest trofaste disipler, blir han arrestert og senere halshugget år 165.

Fra den tidlige kirkens nattverdfeiring

I anledning minnedagen for Justin Martyr i morgen, 1. juni, vil jeg skrive litt om hans syn på nattverden, eller eukaristin. Men først litt om hans bakgrunn:

Justin Martyr var født i år 100 e.Kr og ble henrettet for sin tro i Roma, 65 år gammel, sammen med seks andre kristne. Han ble vunnet for Kristus i Efesos. Skolert som han var i datidens filosofi forfattet han sine "apologier" hvor han forsvarte den kristne tro. Han ble dermed en av de aller første kristne apologeter eller trosforsvarere. Han har også etterlatt seg en av de eldste detaljerte beskrivelsene av hvordan man feiret gudstjenesten i den tidlige kirken. Den finnes beskrevet i Den første apologi, som er fra ca 150 e.Kr:

Brød og et beger vin som er blandet med vann bringes fram til forstanderen. Han tar dem og oppsender lov og pris på altets Fader ved Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og han fremsier en omfattende eucharistia for at vi er regnet verdige til å motta disse ting fra Ham. Etter at han har fullført bønnene og takksigelsen, gir menigheten sitt bifall ved å si 'Amen!'

Etter at forstanderen har takket og hele folket har gitt sitt bifall, gir de som hos oss kalles diakoner, alle de tilstedeværende litt av det brød og den vin (og de vann), som det er blitt takket for, og de bærer det også til dem som ikke er til stede.

Denne føde kalles hos oss eucharisti, og det tillates ikke andre å nyte den, enn dem som tror at det som læres av oss er sant, og som har renset seg ved badet til syndernes forlatelse og til gjenfødelse, og som lever slik Kristus har lært oss.

For vi mottar ikke dette som vanlig brød eller som vanlig drikk. Men på samme måte som Jesus Kristus, vår Frelser, da Han ved Guds ord ble inkarnert, både fikk kjøtt og blod for år frelses skyld, slik er vi blitt undervist om at den føde som det er blitt takket for i et bønnens ord, som er fra Ham, og som ved å bli tatt opp i vår kropp nærer vårt blod og kjøtt, - at denne føden er den inkarnerte Jesu kjøtt og blod. For apostlene har, i de opptegnelsene de har gjort, og som kalles evangelier, fortalt at slik ble det befalt dem:

at Jesus tok et brød, takket og sa: Gjør dette til minne om meg. Dette er mitt legeme. På samme måte tok Han begeret, takket og sa: Dette er mitt blod. Og Han gav det til dem alle." (Norsk oversettelse: Oskar Skarsaune: Og Ordet ble kjød. Studier i Oldkirkens teologi. Luther forlag 2001, side 219-220)