Justin Martyr - apologeten

'Jeg ble kjær i profetene og disse menn som hadde elsket Kristus. Jeg grunnet på alle deres ord og fant ut at denne lære alene var sann og nyttig'.

Ordene tilhører Justin Martyr (100-165 e.Kr), hvis minnedag det er i dag.

Når Justin ble arrestert for sin tro, ba den romerske prefekten ham om å fornekte sin tro ved å ofre til avgudene. Da svarte Justin: 'Ingen som er ved sine fulle fem vil vende seg fra sann tro til falskhet'.

Det var på ingen måte noe lettvint svar, for Justin hadde brukt mesteparten av sitt liv til å skille mellom det ekte og det falske. Og svaret han gav var ensbetydende med døden.

Justin ble født i den romerske byen Flavia Neapolis - det eldgamle Sikem i Samaria. Han ble oppdratt av avgudsdyrkende foreldre, og søkte etter meningen med livet hos datidens filosofer. Det brakte ham bare skuffelser.

Hans første lærer var en stoiker, som 'ikke kjente noe til Gud, og som heller ikke mente at noen kjennskap til Ham var nødvendig'.

Justin var innom det meste av filosofiske retninger i sin samtid, før han endelig - i år 130 e.Kr - etter en samtale med en gammel mann - fikk sitt liv forandret.

Han fortsatte å bære en filosof's kappe, og forsøkte å forsone tro og fornuft. Hans tjeneste som apologet tok ham først til Efesos - muligens i år 132 e.Kr, hvor hans etter hvert så berømte dialog med jøden Trypho fant sted. I denne samtalen understreket han blant annet at Den gamle pakt er byttet ut med en ny, og at Logos er GT's Gud.

Første apologi
Senere flyttet Justin til Rom, og grunnla der en kristen skole. Her skrev han også to apologier. Den første adressert til keiser Antonius Pius, publisert i 155 og var det forsøk på å forklare den kristne tro. Den kristne tro var ikke en trussel mot staten, hevdet han, og skulle derfor bli behandlet som en hvilken som en lovlig religion. Han skrev 'på vegne av menn fra alle nasjoner som ble urettmessig hatet ...'

Justin argumenterte med at kristne er 'keiserens beste hjelpere og allierte når det gjelder å sikre god orden, overbevist som vi er om at intet ondt menneske kan skjule seg for Gud og at alle enten opplever evig straff eller frelse avhengig av karakteren på hans gjerninger'. Justin viste videre til at en kristne tro er avgudsdyrkelsen overlegen, og at alle profetier er oppfylt i Kristus, og at hedenskapen faktisk er en dårlig etterligning av sann religion.

De første kristnes gudstjenesteliv
Men denne apologien har kanskje fått størst oppmerksomhet fordi den inneholder en detaljert beskrivelse av gudstjenestelivet blant de første kristne.

'På den dag som kalles søndag er det en samling på et felles sted for alle som lever i byen eller ute på landsbygda. Apostlenes memoarer og profetenes skrifter blir opplest, så lenge tiden tillater. Når opplesningen opphører holder den som leder (forstanderen) en tale, der han oppfordrer og formaner til at man følger denne gode veiledning. Etter dette står vi alle opp og ber sammen. Mot slutten av bønnen er det brød og vin, som vi tidligere har beskrevet. Vi takker for det og forsamlingen svarer: Amen. Så blir de hellige elementer delt ut til hver enkelt, og alle deltar i måltidet. Menighetstjenerne (diakonene) tar det med seg til dem som ikke er til stede. De velstående og de som er villige, gir så sitt bidrag etter fri vilje. Dette offer blir plassert hos lederen, som med disse midler sørger for farløse, enker, fanger, fremmede og alle som har behov for det'. (Halleys Bibelhåndbok. Rex forlag 1993, side 592)

Andre apologi
Justins Andre apologi ble skrevet rett etter at Marcus Aurlelius ble keiser i 161. I dette skriftet forsøker Justin å vise at den kristne tro alene er fornuftig. Han lærte at Logos - Ordet - ble inkarnert for å lære sannheten å kjenne og forløse mennesker fra demonenes makt.

Fire år senere ble så Justin og hans disipler fengslet for sin tro. Når den romerske prefekten truet dem med døden, svarte Justin:

'Hvis vi blir straffet på grunn av vår Herre Jesus Kristus, håper vi å bli frelst'.

De ble så tatt med ut i det fri og halshugget.