Cèli de - Guds venner og Mael-Ruain

Jeg er spesielt glad for at våre kristne røtter her i Norge først og fremst er keltiske. Og årsaken til at jeg sier nettopp det er at den keltiske kristne arven er så rik. Den keltiske kristenarven med sine mange klostre, sitt rike bønneliv, hymnene hørte til det første årtusenets mest vitale uttrykk for evangeliet i Europa.

I dag minnes vi en av de som skulle komme til å fornye denne rike arven, nemlig Mael-Ruain, abbeden i klosteret Tallaght. Denne Mael-Ruain ble leder for en bevegelse som skulle gå under navnet Cèli de - Guds venner. Det var en bevegelse preget av askese som ville føre kirken og klostrene i Irland tilbake til den enkelhet og hellighet som var så karakteristisk ved opprinnelsen. Mael-Ruain, som grunnla klosteret Tallaght i 774 inspirerte munkene til å gjenoppdage kraften i det monastiske livets viktigste søyler: den åndelige veiledningen, bønnen, arbeidet, bibellesningen og studiene.

Stabilitet
Vi kjenner lite til hans liv. Mael-Ruain er ikke hans opprinnelige navn, men det navnet han fikk da han ble munk. Mael betyr 'den som er innviet'. Ruain kan komme av Ruadan, som kan bety at han var munk ved Hl.Ruadan klosteret i Lothra.

Mael-Ruain lærte sine disipler betydningen av stabilitet og utholdenhet i den kommuniteten hvor munkene hadde gitt sine evige løfter. De siste 18 årene av sitt liv brukte han i all hovesak til å gi åndelig veiledning til et stort antall disipler, til å skrive klosterregler og gi undervisning inspirert av den østkirkelige tradisjonen.

Død
Mael-Ruain døde 7.juli 792. Korset på bildet er et kors som står ved Tallaght til minne om Mael-Ruain.