Mens frost og vintermørke rår, begynner kirkens nye år

Jeg lar den blendende vakre salmen til salmedikteren Svein Ellingsen innlede det nye kirkeåret.

Mens frost og vintermørke rår, begynner kirkens nye år, og våre sinn skal være vendt mot lyset som på jord er tent.

I mørket ved vår side står Han som steg inn i våre kår. Hvert adventslys skal minne om at Jesus, lysets Herre, kom.

Han kommer stadig til oss inn og lar oss se Guds milde sinn. Vårt ønske ved den tente krans er at vårt liv må være Hans.

Når verden og dens tid forgår, gryr evighetens kirkeår. O Herre, la oss finne vei til lys og evig liv hos Deg.

Å leve med i livets rytme

Å leve med i kirkeårets rytme, er en stor velsignelse. For meg blir denne rytmen viktigere og viktigere med årene.

Når vi nå har lagt bak oss festdagen for Gudfødersken, jomfru Marias innsovning, og de to ukene med faste som utgjorde forberedelsene til denne minnedagen, følger en lang periode helt frem til advent, hvor det ikke er noen spesiell fastetid.

Bortsett fra ukens to fastedager: onsdag og fredag. Helt siden kirkens første tid har dette vært dager hvor de hellige har fastet.

Det gir oss to velsignede dager hver eneste uke, hvor en kan forenkle livet, være seg bevisst at troen også er forbundet med forsakelsen. Det er ikke adskilte størrelser, men hører sammen i en kristens liv: 'Så sa han til alle: Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg'. (Luk 9,23)

Dette radikale Jesus-ordet er så betydningsfullt at Lukas også gjengir en annen lignende uttalelse av Jesus, hvor Lukas beskriver de store folkeskarene som fulgte med Jesus, og Han vender seg til dem og sier: 'Om noen kommer til meg og ikke setter dette høyere enn far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja høyere enn sitt eget liv, kan han ikke være min disippel. Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel'. (Luk 14,25-27)

Forsakelse, askese og kors hører til disippellivet.

Men nå er det ikke bare kirkeåret som har sin rytme, hvor vi lever med i inkarnasjonen, påsken, pinsen og himmelfarten, så har også selve livet.

Vi lever med i en rytme. Også i vårt åndelige liv finnes det en vår, en sommer, en høst og en vinter. Det gjelder å leve med i den fasen hvor man nå måtte befinne seg.

For noens vedkommende er det en åndelig vår, for andre en sommer, for andre en høst eller vinter. Alle disse fasene er viktige i ens liv. De har alle noe å lære et Guds barn. Gud arbeider, på ulike måter, i de ulike fasene av ens liv.

Det viktigste er å overgi seg selv til Gud i den fasen av livet hvor en måtte befinne seg. Å be om den nåde å få være fullstendig åpen.

Jeg pleier å sette meg ned og åpne mine hender - vise åpne håndflater - til Gud, som en bønn, om at jeg ønsker med hele meg å være helt åpen for det Gud vil i den fasen av livet hvor jeg befinner meg akkurat nå.

For meg er dette en utfordrende tid med alvorlig sykdom.
Jeg har ikke så mange ord å be.
Men jeg åpner mine hender.
Og ber om å få være radikalt åpen.
For at Gud kan tale inn i mitt liv.
For at Den Hellige Ånd kan forandre meg.

Treenighetstiden

Fra Treenighetssøndagen og frem til den såkalte Domssøndagen eller Kristi kongedag, som er den siste dagen i Det hellige året, som Kirkeåret kalles, er det 27 søndager i det som har fått benevnelsen Treenighetstiden.

Det er en tid i den gloende varmen fra de store kirkelige høytidene, påske, Kristi himmelfart og pinsen.

I motsetning til det øvrige kirkeåret er det ingen gjennomgående tema for disse 27 søndagene, men en stille vandring gjennom tekster som har med etterfølgelsen av Jesus å gjøre. Tematikken hentes likevel fra troens grunnsannheter slik vi finner dem i Inkarnasjonen, i Jesu død, oppstandelse og himmelfart - og i pinsens erfaringsbaserte trosliv. Og det er en tid hvor troen på Den treenige Gud holdes frem.

Det er en tid for stillhet og refleksjon.

Men det finnes også kirkelige markeringer i treenighetstiden: Aposteldagen som feires på den 6. søndagen i Treenighetstiden, eller dagen til minne om Døperen Johannes, som vi kaller Sankthansdagen eller Jonsok. Deretter følger Mikkelsmesse den 29. september, som også kalles Den hellige Mikaels dag, til minne om erkeengelen Mikael. Vi har bots- og bønnedagen som er den siste søndagen i oktober, og vi har Allehelgeners dag, som er den første søndagen i november.

Biskopen som fornyet gudstjenestelivet

Det finnes vel få - om noen - som har hatt en slik betydning for gudstjenestens og ikke minst kirkeårets utforming som Kyrillos av Jerusalem, hvis minnedag det er i dag. Han var biskop i den hellige byen fra 348 og helt frem til han døde, 18.mars 386. Det var under hans tid som biskop at Jerusalem fikk tilbake sin stilling som kristenhetens viktigste pilegrimsmål.

Det er ikke så mye vi vet om oppveksten til Kyrillos. Han ble født i nærheten av Jerusalem i år 315. Når han var rundt 30 år ble han vigslet til prest. De to biskopene som vigslet ham skulle senere skape problemer for ham fordi de sto på den arianske siden under den kristologiske striden på 300-tallet. Dermed var det de som mente at Kyrillos også var arianer. Det var han slett ikke. Han skulle bli en av de store forsvarerne av den apostoliske troen i sin samtid. Tre ganger ble han på grunn av dette sendt i eksil av keisere og biskoper som forsvarte de arianske standpunktene.

Kyrillios av Jerusalem var en ivrig bibelleser. Han er berømt for sine dåpsskoler som ble holdt i tiden før påske. Så er også hans undervisning om dåpens og eukaristiens betydning.

Men mest av alt er han kjent for kirkeårets oppbyggelse. På en god pedagogisk måte knyttet han gudstjenesteferingen til hendelsene i Jesu liv til de hellige stedene til bestemte dager og tider under året.

Oppstandelseskirken - som også kalles Den hellige gravs kirke - ble bygget på 300-tallet, og denne kirken ble nå fylt med lovsang og stadig pågående bønn, og ble sentrum for gudstjenestelivet i Jerusalem på denne tiden. Trolig var det på denne tiden at man begynte å be en fullstendig tidebønnssyklus med laudes og vesper, likeså de kortere tidebønnene og nattevigiliene.

Ny blogg: Her finner du oppskifter til bruk under kirkeårets fastetider

Det er nå opprettet en egen blogg, som skal gi praktisk hjelp til alle som vil følge kirkeårets fastetider. Her vil du finne oppskrifter på fastemat, praktiske fastetips og bakgrunnsartikler for de ulike fastene i kirkeåret.

Bloggen "Kirkelig faste" finner du her:

http://www.fastebloggen.blogspot.com

Denne bloggen vil bli oppdatert jevnlig.