Hun tilhørte det kongelige hus i Northumbria, og ble døpt 13 år gammel. Hilda levde i de kongelige gemakker, men ettersom årene gikk vokste nonnekallet seg sterkere og sterkere.
33 år gammel bestemte hun seg for å bli en del av en kommunitet i Gaul, men Hl.Aidan fikk overtalt henne til å forbli i Northumbria. Hun ble abedisse i en kloster for både menn og kvinner i Hartlepool, som ligger sør for den hellige øya Lindisfarne. Her etablerte hun irsk praksis og brukte undervisningen fra Hl. Columbanus.
Senere skulle hun flytte enda lenger sør, til Whitby, hvor hun etablerte et nytt kloster for menn og kvinner. Et kloster som skulle få stor betydning som et senter for kunnskap og kunst.
Over alt hvor Hilda kom klarte hun å få andre til å føle seg vel, hun så og anerkjente deres gaver og oppmuntret dem til å tjene Gud og andre mennesker. Hun blir spesielt husket for å ha oppmuntret Hl.Caedmon til å skrive sanger og historier og hjalp folk til å lære Skriften å kjenne. Hilda gav også opplæring til minst fem menn som senere ble biskoper.
Hl.Hilda ble også vertskap for den etter hvert så berømte synoden i Whitby i 664, hvor ulikhetene mellom romersk og keltisk praksis skulle avklares. Hilda støttet selvsagt kelterne. Som kjent ble den romerske praksisen vedtatt å gjelde for Britannia og Irland, og Hilda aksepterte dette og oppmuntret de andre til å følge denne.
I seks år slet hun og led hun mye av en febersykdom, en sykdom hun til slutt døde av. Den siste morgenen tok hun del i nattverden, og oppmuntret sine nonner til å leve i Kristi fred. Så sovnet hun stille inn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar