Pave Tawadros innleder sin tid som pave med ett års faste

Det gjør inntrykk, synes jeg, når jeg leser at kopternes nye pave, Tawadros II (bildet), innleder sin tid som pave med ett års faste - kun avbrutt av de store festene.

Det sier mye om denne mannens åndelige kvalitet. Når jeg tenker etter har jeg ikke hørt om noe lignende.

Vårt vestlige samfunn er et forbrukersamfunn. Nytelsen settes i høysetet. At noen frivillig velger fasten og askesens vei forundrer oss. Kanskje denne radikale veien også ufordrer oss? Får oss til å tenke på vår egen vei? Vår egen vandring med Kristus. Hva preges den av? Kanskje den koptiske paven har noe å lære oss? Jeg vil tro det. Jeg har i hvert fall noe å lære.

Kristi etterfølgelse handler om dette: forsakelse og tro!

Jesus sa det selv, slik:

"Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg'. (Luk 9,23)

Legg merke til hvordan evangelisten Lukas understreker det Jesus sier: 'hver dag'. Altså ikke nå og dag, men noe som vi gjør hver skapte dag. Hva dette korset innebærer er forskjellig avhengig av hvem vi er.

Paven tar sitt kors opp og lever i forsakelse og tro.