Willibrord (658-739) var født i kongeriket Northumbria. Han fikk sin utdannelse i klosteret i Ripon, under ledelse av Hl.Wilfrid, og ble benediktinermunk.
I år 678 - da han var 20 år gammel - reiste han til Irland, og tilbrakte 12 år i klosteret Rathmelsigni (Clonmelsh), som da ble ledet av Hl.Egbert av Iona. Der ble han ordinert som prest i år 688.
For Hl.Willibrord var Irland uimotståelig. For ham var den 'de helliges øy'. Men han fikk ikke være der så lenge. To år etter at han ble ordinert, i år 690, sendte Hl.Egbert ham til Friesland, som misjonær. Friesland er i dag en del av Nederland. Willibroad gjorde som han fikk pålegg om, og Pepin av Herstahl, som nylig hadde erobret Friesland, gav ham sin beskyttelse. I år 692 reiste Willibrord til Rom hvor han fikk pave Sergius I's velsignelse til å drive misjon i Friesland. Willibroad returnerte til Rom i år 695, hvor han ble ordinert til Biskop av friserne av pave Sergius III. Det skjedde den 21. november 695 i Hl.Cecilias kirke.
Kloster i Utrecht
På veien hjemover grunnla han et kloster i Utrecht, og en kirke til Forløserens ære. Bispesetet i daværende Trajectum (nå Utrecht), skulle bli et senter for kristen kultur.
I mer enn 40 år drev han sitt misjonsarbeid blant friserene, og mange av dem kom til tro. Han er kjent for sin barmhjertighet og glede, og for sin trofaste forkynnelse.
St. Willibrord spiller en særlig rolle fordi han er knyttet til Utrecht: Det var jo dette erkesetet som ca. 1700 ble utestengt fra Romerkirken pga. anklager om jansenisme - og som i sin tur fikk spille en rolle innen den gammelkatolske motbevegelse som ble etablert etter at Vaticanum I hadde erklært paven for ufeilbarlig.
SvarSlett