Jesu navn stråler over hver ny dag og bærer bud om å bli reddet

Første dag i det nye året er Jesunavnets dag! Kunne noe være mer berettiget og naturlig? Neppe. Jeg kjenner ikke til noe, for Navnet er det største av alle. For Jesu navns skyld må hvert kne bøye seg - enten det nå befinner seg her på jorden blant alle celebritetene og høyverdighetene, geistlige som profane - eller det er i det høye, blant englene, eller under jorden, blant demonene. Det finnes ingen keiser, konge, president, pave, imam, ayatollah som ikke må bøye kne for Kongernes Konge og Herrenes Herre: Jesus.

Her er engelens budskap til Josef:

'Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren hadde talt om gjennom profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel - det betyr, Gud med oss'. (Matt 1,20b-23)

Nyttårsdagen er en festdag i kirkens år. Den er julens oktavdag - den åttende etter Jesu fødsel. I jødisk tradisjon var det omskjærelsens dag, eller navnedagen. Så denne dagen fryder vi oss.

Og hovedgrunnen til dette er jo navnets betydning: frelse eller redning.

Over alle årets dager lyser Jesu-navnet. Over alle årets dager lyder budskapet: Jesus redder, Jesus frelser! Det gir håp for alle dager som kommer.