Mennesket lever for å få i eie Den Hellige Ånd

I dag feirer vi en av Russlands aller kjæreste hellige, nemlig Serafim av Sarov. For meg personlig har han vært en følgesvenn i mange år, og hans levde liv har vært til stor inspirasjon.

'Mennesket lever for å få i eie Den Hellige Ånd'.

Slik uttrykte han seg, Serafim av Sarov, eller Prokhor Moshnin, som var hans borgerlige navn. Den ortodokse kirke har gitt ham hedersbetegnelsen: Gudbæreren. Tenk å få en noe slikt hengende ved sitt liv, at man bærer Gud med seg! Det sier jo mye om hva andre ser av Guds manifesterte nærvær i et annet menneskes levde liv.

Han var født 19.juli i 1759. I Kursk, i de sentrale delene av Russland. Hans far dør mens han er veldig liten, og 10 år gammel blir han selv svært syk. Fra denne sin sykdom blir han helbredet etter å ha hatt et åndelig syn. Han elsket å lese beretningene om hellige menn og kvinners liv, og han er ikke mer enn 19 år gammel da han bestemmer seg for å søke seg til et kloster. Her stifter han bekjentskap med og gripes av Basileios den store's bøker om Den Hellige Ånd, av Makarios' Åndelige homilier, og ikke minst av Filokalia, samlingen av åndelige tekster om det indre livets bønn, fra 300 til 1300-tallet, som nest etter Bibelen utgjør den viktigste åndelige lesningen i den ortodokse tradisjonen.

Et liv i de djupe Sarov skogene
Etter at Serafim ble munk ble han nok en gang svært syk, og enda en gang opplever han en mirakuløs helbredelse. I 1794 får han tillatelse fra klosterets abbed til å trekke seg tilbake for å leve som eneboer i de djupe russiske skogene, nær Sarov klosteret. Det er herfra han har fått sitt navn. Dette var begynnelsen på en periode som skulle vare fram til 1825. Tiden ble brukt til å leve i bønn.

Serafim er i 60 års alderen da hans offentlige tjeneste begynner. Livet i bønn og askese i mer enn 31 år hadde satt sine djupe spor. Mange av de som oppsøkte ham for å få åndelig veiledning for sine liv, fortalte at det strålte av ham. Han bar med seg et forunderlig lys. Et stort antall mennesker kom til tro, andre fikk oppleve et levende Gudsfellesskap etter å ha blitt bedt for av Serafim, og det finnes mange dokumenterte helbredelser. Serafim av Sarov hadde en profetisk gave, som mange fikk stifte bekjentskap med. Han kjente ofte til hva de kom for å bli bedt for, lenge før de fortalte ham det.

Ødelagt rygg
Serafim av Sarov var krokrygget. Han hadde fått ødelagt ryggen i forbindelse med at noen angrep ham i hans eneboerhytte. Mot slutten av sitt liv grunnla han et kloster for kvinner i nærheten av Sarov. Han fortsatte å leve et liv i bønn og stillhet, og tok imot mennesker som ba om hans åndelige veiledning, helt frem til sin død 1. januar 1833, altså for ganske nøyaktig 180 år siden i år. Han ble funnet død knelende i bønn.

Hans minnedag feires den 15. januar.