Når dette skrives er denne tirsdagen snart historie, og vi har feiret en av de apostoliske fedrene: Klemens av Rom, død år 96. Da er vi veldig nært innpå apostlene. Han ansees å ha vært en av presbyterene i menigheten i Rom, etter at Peter og Paulus hadde lidd martyrdøden. Det er stor sannsynlighet for at det er denne Klemens som omtales i Fil 4,3: '... For de har kjempet med meg for evangeliet, sammen med Klemens og mine andre medarbeidere, de som har navnene sine skrevet i livets bok'.
Det er ikke mye vi vet om denne Klemens. Han skal ha vært slave hos en slektning av keiser Domitianus.
Et brev av Klemens til menigheten i Korint er bevart. Det kan dateres til år 96, og er et svært verdifullt vitnesbyrd fra kirkens eldste tid. Bakgrunnen for brevet er en strid i denne menigheten, og Klemens advarer de som har gjort opprør til respekt for kirkens ordning, til ydmykhet og kjærlighet.
Etter tradisjonen skal Klemens ha blitt forvist til Cheronnesos på Krim halvøya av keiser Tranjan, til tvangsarbeid i gruvene der. Han skal ha vunnet mange for Jesus. Klemens led martyrdøden ved å bli bundet til et anker, og så blitt kastet i Azov-sjøen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar