Paulus og møtet med Den oppstandne på vei til Damaskus

I dag feirer vi minnet om møtet mellom kristenforfølgeren Saulus, og Den oppstandne Kristus. Det skjellsettende møtet finner sted utenfor Damasus i Syria. Møtet, som fullstendig endret hans liv, førte også til at han tok navnet Paulus.

Hvem var så denne som med så stor iver og styrke forfulgte Kristi forsamling? Flere steder i de brevene han etterlater seg gir han leseren biografiske skisser av sitt liv. De er fragmentariske, men gir oss likevel nok informasjon til å finne ut viktige hendelser i hans liv. Historikeren Lukas gir oss andre glimt i Apostlenes gjerninger:

Han var jøde, født i Kilikia, i byen Tarsos, i det sørøstlige Lille-Asia, to kilometer fra Middelhavskysten. Det er litt morsomt at Paulus selv beskriver stedet han er født på følgende måte: 'Jeg er borger av en ikke ukjent by i Kilikia som heter Tarsos' (Apg 21,39)

Fra år 66 f.Kr var Tarsos romersk provinshovedstad. På Jesu tid et handels- og kultursentrum. Da Paulus levde her var det en tallrik jødisk koloni i byen.

Hans mor omtales bare en gang, i Gal 1,15, hvor Paulus forteller at Gud utvalgte ham 'allerede i mors liv'. Hans far var romersk statsborger (Apg 22,28) og fariseer (Agj 23,6). At faren til Paulus var romersk statsborger, tyder nok på at han var velsituert.

Fariseer
Paulus får sin utdannelse som disippel av den i tids svært aktede rabbiner, Gamaliel. Han beskriver dette selv på denne måten: 'Ved Gamaliels føtter har jeg fått grundig opplæring i fedrenes lov, og har vært brennende for Guds sak ...' (Apg 22,3)

Ja, han var så nidkjær for det han trodde på at han ble forført til å tro at han måtte gjøre alt hva som sto i hans makt for å få stanset de kristne.

Det går seks år etter Jesu død og oppstandelse, og Paulus befinner seg på veien til Damaskus. Oppdraget er ikke til å misforstå: "Saulus raste fremdeles mot Herrens disipler og truet dem på livet. Han gikk til øverstepresten og ba om brev til synagogene i Damaskus for å kunne finne dem som hørte til Veien, både menn og kvinner, og føre dem i lenker til Jerusalem'. (Apg 9,1)

Det at Lukas skriver at 'Saulus raste fremdeles ...' betyr jo at dette angrepet som her planlegges slett ikke var det første, og det ville bare ha fortsatt, om ikke Jesus selv griper inn og møter den ivrige fariseeren og forvandlet hans liv.

Det livsforvandlende møtet
Det livsforvandlende møtet mellom forfølgeren og Den oppstandne er beskrevet for oss i Apg 9. Kan jeg foreslå at du finner frem din egen Bibel og leser den, før du leser videre i denne artikkelen?

Det er dette møtet vi feirer i dag. For det fikk ikke bare betydning for Paulus. Det fikk en enorm betydning for hele den kristne kirke.

Etter sitt møte med Herren Jesus får så Paulus opplæring, støtte og veiledning fra den lokale forsamlingen som hadde vokst frem i Damaskus. Det er viktig å merke seg. Enkelte synes å tro at Paulus i sin aposteltjeneste virket uten noen tilknytning til lokale menigheter. Slik var det selvsagt ikke. Aposteltjenesten tjente Kirken, men Kirken er ikke Kirke uten de lokale forsamlingene!

Korsets forkynner
Etter at Ananias hadde lagt sine hender på Paulus, og kallet begynner å utmeisle seg for ham, trer også det budskapet frem som skulle særprege hans bidrag til den kristne kirke: Det er budskapet om korset, om forsoningen i Kristus, og Guds evige hensikt gjennom sin menighet.

Apostelfesten vi feirer i dag har sin opprinnelse i Galilea på 500-tallet.