Totalt antall sidevisninger

fredag 4. juli 2014

Athanasios Athoniten - kommunitetsbygger og de sykes venn

Athos lokker og fascinerer. Halvøya i det nordøstlige Hellas ser ut på kartet som en hvilken som helst øy. Men her lever i dag 2000 munker i bønn, forsakelse, Kristus-etterfølgelse, arbeid og stillhet.

Hvilken betydning Athos har hatt og fremdeles har, vet Gud alene. Athos ligner nemlig ikke noe annet sted på jord. I sekel etter sekel har øya hatt en dragningskraft på menn som vi leve for Gud alene.

Kanskje takket være Athanasios Athoniten som vi feirer minnet om i dag.

Det var nemlig han som på 900-tallet introduserte det såkalte kenobitiske klosterlivet på det hellige fjellet. Kenobitisk betyr felles. Tidligere hadde munkeøya - for her lever ingen kvinner - vært dominert av eremiter som levde hver for seg i sine munkeceller. Athanasios skapte en regel for kommunitetsliv, og som en følge av dette begynte nå flere og flere munker å danne klosterfellesskap og stadig flere klostre ble bygget på øya.

Athanasios het opprinnelig Abraham, og ble født ca år 930 i Tresisonda i dagens Tyrkia. Han ble tidlig foreldreløs og ble sendt til Konstantinopel der han fikk sin utdannelse og senere tjeneste ved det keiserlige hoffet.

Dette skulle endre seg den dagen Abraham fikk møte lederen for et kloster i Bitynia. Da fikk han sitt eget klosterkall. Han tok navnet Athanasios og søkte seg til Athos-fjellet. Her skulle så bygge sitt berømte kloster, og endre mye av livet på øya gjennom klosterfellesskapene - kommunitetene - som jeg allerede har nevnt.

Athanasios var en person med stor medfølelse for de fattige og lidende. Han var stadig i tjeneste for de syke, tross sitt store ansvar som klosterforstander. Og han viste stor tålmodighet med de som søkte ham opp som åndelig far.

Athanasios døde år 1001 i forbindelse med en ulykke, når en kuppel fra en klosterkirke ramlet ned.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar