For alltid kommer tilnavnet 'tvileren' til å bli hengende ved ham. Det er i grunnen litt urettferdig, for Tomas var slett ingen svekling eller ubestemmelig person. Men det faktum at han ikke helt klarte å tro at Kristus var stått opp igjen fra de døde - og måtte sjekke ut om det virkelig var sant - gjør ham desto mer menneskelig og tilgjengelig for oss.
Han skulle jo bli en svært djerv apostel, som brakte evangeliet helt til India.
Ja, ikke bare det: Det er Tomas, som etter at disiplene fikk kjennskap til at Lasarus var død oppfordrer de andre disiplene til å følge Jesus og dø med Ham. Tomas hadde utvilsomt forstått at det å følge Jesus, betyr å oppgi alt - oppgi sitt eget liv.
Tomas er en person som vil forstå. Som våger å stille spørsmål. Det er Tomas som sier: 'Herre, vi vet ikke hvor du går, hvordan kan vi da vite veien?' Det er da Jesus svarer ham med disse nå så berømte ordene: 'Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Min Far uten ved Meg'. (Joh 14,6)
Det må ha vært en underlig og gripende situasjon når Tomas får røre ved Jesu sårmerker.
Jesus sier til Tomas: 'Kom med fingeren din og se hendene Mine! Og kom med hånden din og legg den i Min side. Vær ikke vantro, men troende!' (Joh 20,27)
Det er i denne forbindelse Tomas avlegger sin sterke bekjennelse, som er en bekjennelse til Jesu guddommelighet: 'Min Herre og Min Gud'. Jesus er sann Gud og sant menneske. Tomas så det. Og bekjente det.
I følge en svært tidlig tradisjon førte Tomas evangeliet via Syria og Armenia til India. Her ble han i følge tradisjonen martyr.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar