Sitatet på bildet som ledsager denne bloggartikkelen er karakteristisk:
'En håndfull sand, kastet i havet, er hva synd er, sammenlignet med Guds forsyn og nåde'.
Han kaller nåden for 'alles mor'
Det er forunderlig hvordan denne syriske munken fra 600-tallet, som holdt til i traktene rundt våre dagers Mosul, er brennaktuell. Ikke minst hans undervisning om bønn:
'En munk skal stå innfor Guds ansikt og alltid ha blikket rettet mot Gud'.
'Nå du kommer innfor Gud i bønn... tal ikke til Ham som om du visste noe, men nærme deg Gud med et barns hjerte. Men be Gud om at du må vokse i troen. Be av hele ditt hjerte, be til du får. Gå ikke trett. Din bønn blir oppfylt om du først med hele din tro gjør vold på deg for å overgi dine bekymringer til Gud...'
'Salig er det menneske som kjenner sin egen svakhet. Men ingen kan kjenne sin egen svakhet om han ikke i en viss grad har kjent kroppens eller sjelens lidelse. Når han da sammenligner sin svakhet med Guds hjelp innser Han hvor stor den hjelpen er'.
'Når et menneske vet at hun savner Guds hjelp, ber hun med større iver. Og jo mer hun ber, desto mer blir hennes hjerte ydmykt. For man kan ikke be og bønnfalle uten ydmykhet... Når mennesket har innsett dette, da har bønnen blitt hennes indre skatt'.
'Glede i bønnen er en sak, den kontemplative bønnen er en annen. Den sistnevnte er mer verd enn den første, likesom den fullvoksne mannen er mer utviklet enn barnet... For tungens og hjertets virksomhet i bønnen er nøkler som åpner døren til skattkammeret. Å tre inn der er neste steg'.
'Alle de helliges visjoner er blitt gitt dem ved tiden for bønn, den tid da hver og en taler til Gud'.
'Om du har bedt Gud om noe og Han drøyer med å bønnhøre deg, bli ikke bedrøvet. Du er ikke mer vis enn Gud'.
I dag kjenner jeg på en djup takknemlighet for at et menneske som Isak har levd, og fremdeles taler til oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar