I den kommuniteten jeg tilhører, Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby, feirer vi i dag minnet om Hl.Synkletia av Aleksandria. Hun er en av det fjerde århundres ørkenmødre. For de fantes også. Det var ikke bare menn som søkte ut i ørkenen, drevet av en intens lengsel etter å leve nært Gud.
Slik var det også for Synkletia og mange, mange med henne. De ble åndelige mødre og veiledere som skulle hjelpe tusenvis av andre på troens vei.
Hennes bakgrunn er at hun kommer fra en svært velhavende familie. Hun er blendende vakker. Hennes fremtid blant samfunnets overklasse er sikret. Men Synkletia bar på en djup lengsel etter å leve i Guds nærhet. I stedet for et liv i luksus ville hun gi livet sitt til Gud.
Etter at hennes foreldre var døde, og Synkletia hadde fått ansvaret for familiens forretningsforbindelser, gav hun hele familiearven til de fattige. Sammen med en yngre søster vendte hun byen ryggen og slo seg ned i en krypt i ødemarken og levde der som eneboer.
Etter hvert begynte ryktene å gå om denne hellige kvinnen som levde i en hule i ørkenen. Slik det har skjedd med så mange av de som søkte ut i ødemarkene. Deres radikale liv tiltrakk seg andres oppmerksomhet. Med sitt levde liv ble de et lys som skinte i mørket.
Og slik ble det for Synkletia også. Folk kom ut til henne for å få del i hennes åndelige veiledning. Mange kvinner slo seg ned hos Synkletia og ble hennes disipler.
Man antar at hun døde i det året hun fylte 80 år, rundt år 350 e.Kr.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar