Uansett er det en stor kirkelig festdag. Tradisjonen tilsier at dagen før Trettende dagen er en streng fastedag, mens selve festdagen er nettopp det - en fest. Da spises det gjerne godt og julen ryddes ut av huset.
For bedre å få en forståelse av denne dagens store betydning i kirkeåret gjengir jeg noe Peter Halldorf har skrevet, han er leder av den kommuniteten jeg tilhører: Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby:
'Evangeliet på trettendedag jul - høytiden som med et gresk ord kalles epifania, som betyr åpenbaring - dufter av røkelse og myrra. Den fattige familien i Betlehem æres med kostbare og velluktende gaver. Det er vel ikke akkurat slike gaver som vi pleier å gi nybakte foreldre. En kosebamse hadde kanskje passet bedre. Vismennene kommer med gull, røkelse og myrra.
Gavene har en dypere betydning. De kommer med gull fordi barnet som Maria har på fanget er en guddommelig kongesønn. De kommer med røkelse: barnet i stallen er den virkelige og eneste presten som skal lede lovsangen i den himmelske gudstjenesten. Og de kommer med myrra til barnet som hviler ved Marias bryst fordi han er den sanne profeten som er salvet med Åndens olje.
I skinnet av lyset som stråler fra barnets ansikt feirer kirken i dag en fest som gjør oss seende. Ordet går i oppfyllelse: 'For Gud som sa: Lys skal stråle fram fra mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram'. (1.Kor 4,6) Epifania er en tidlig pinse i kirkeåret. Den Hellige Ånd er lyset fra Kristi ansikt som renser og opplyser våre hjerter så vi ser Guds skjønnhet i hvert menneske.
En større gave enn å ta imot dette lyset kan vi ikke gi våre medmennesker. De vise menn fra Østerland som i dag bøyer seg for barnet i stallen minner oss om dette: Når et eneste menneske lar seg opplyse av kunnskapen om Guds herlighet, kan Gud ikke lenger forbli skjult i verden'.
(Peter Halldorf: Med evig kjærlighet. Luther forlag 2013, side 14)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar