Bønneveilederen som ble fengslet for sin bønneundervisning

Madame Jeanne Guyon er for mitt vedkommende uløselig knyttet til Watchman Nee. Det var i Angus Kinnears biografi 'Mot strømmen' at jeg leste om henne første gang. Madame Guyon var en av inspirasjonskildene til den kinesiske husmenighetslederen, og det gjorde meg nysgjerrig på henne. Og jeg forstod etter hvert hvorfor når jeg leste hennes undervisning om bønn.

Senere skulle jeg stifte bekjentskap med en messiansk jøde som eide et eksemplar av en stor biografi om hennes liv, og den gjorde meg enda mer nysgjerrig på denne fransk-katolske mystikeren. Hva var det med henne som gjorde at vår tids kanskje mest kjente kinesiske husmenighetsleder, og en av vår tids mest fremragende bibellærere og en messiansk jøde, hentet inspirasjon fra denne kvinnen?

Hun het Jeanne-Marie Bouvier de la Motte-Guyon og ble født 18.april 1648. Selv om hun aldri skulle kalle seg 'kvietist' ble hun en av de som kanskje mest forbindes med 'kvietismen', av Den romersk-katolske kirke betraktet som heresi - det vil si vranglære. Hun satt fengslet for sin tro og overbevisning i årene 1695-1703. Hovedårsaken var at hun hadde publisert en bok med tittelen: 'En kort og enkel bønnemetode'. Bokens innhold ble ikke tålt av Romerkirken.

Madame Guyon vokste opp i et svært fromt hjem i Frankrike. Allerede som ung leste hun skrifter av Francois de Sales. 16 år gammel giftet hun seg med den velstående Jacques Guyon. Ekteskapet varte i 12 år før hun ble enke. Det var et ulykkelig ekteskap. To av hennes barn døde. I samme periode også hennes foreldre og en søster. Kort tid etter mannens død fødte hun ytterligere en sønn og en datter. Men hun gav ikke opp med å sette sin lit til Gud og til Hans barmhjertighet.

Etter sin manns død reiste hun til Geneve der hun går i åndelig veiledning hos fader Lacombe, en av samtidens mest betydningsfulle åndelige ledere. Det var han som skulle hjelpe henne til å stifte bekjentskap med de kristne mystikerne. Hun reiste etter hvert tilbake til Frankrike og til Grenoble hvor hun begynte å publisere små skrifter hun hadde skrevet.

Med en gang vakte hun motstand. Biskopen av Grenoble ba henne om å reise fra byen øyeblikkelig! Hun reiste til Paris, men også der støtte hun på alvorlige problemer. Keiser Ludvig XIV hadde nettopp underskrevet på en forordning mot den lære som madame Guyon hadde gjort seg til talsmann for. I 1688 ble hun arrestert og måtte møte i det fryktede Bastiljen.

Syv måneder senere ble hun satt fri og da blir hun introdusert for biskop Francois Fenelon, og skulle bli hans disippel, kanskje den mest berømte i den disippelkretsen som samles rundt ham. Et djupt vennskap oppstod mellom de to. Gjennom Fenelon ble den spiritualitet som madame Guyon representert spredt vidt og bredt. Og dermed økte motstanden. I 1695 ble madame Guyon arrestert på nytt og ble nå sittende fengslet i syv år. De siste 15 årene av hennes liv tilbrakte hun i stillhet og skrev mye poesi.

Hva var det som skapte så sterke reaksjoner?

Hun skrev og hun talte om den uavbrutte bønnen, når bønnen ikke lenger er noe vi gjør, men er. I et av sine dikt uttrykker hun dette slik:

'Det fantes en tid da jeg søkte en tid og en plass for å be ... Nå søker jeg den stadige bønnen'.

I dag er det underlig at dette skulle vekke slik motstand, men i hennes samtid gjorde det det. Hennes undervisning om bønn ble ansett som både farlig og vranglærende. I all ettertid har hun hjulpet dem som søker et indre bønnens liv til alltid å søke etter å leve i Guds nærvær.

Madame Guyon døde 9. juni 1717 i Blois, Frankrike. I dag blir hun minnet i Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby.