Den Hellige Ånds dåp 75 år etter Barratts død

I dag er det 75 år siden pinsevekkelsens nordiske apostel, Thomas Ball Barratt (bildet) døde. Han minnes i den Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby og når vi samles i Kristi himmelfarstkapellet i kveld.

Thomas Ball Barratt ble født i Albaston i provinsen Cornwall i England 22.juli 1862. Selv om Barratt var metodistpredikant, fra han trådte i land i Kristiania i 1885 og helt frem til 1907 da bruddet med metodistene kom, er han aller mest kjent som den som introduserte pinsevekkelsen her i Norden.

Han beskriver sin egen pinseopplevelse slik:

'Jeg var lik Daniel aldeles hjelpeløs under den guddommelige berøring og måtte støtte mg til et bord på plattformen hvor jeg satt og gled så ned på gulvet. Atter begynte mine taleorganer å bevege seg, men ingen lyd hørtes. Jeg ba en bror (nordmann) som ofte hadde hørt meg preke i Christiania, og legens hustru, å be for meg ennå en gang. 'Forsøk å tale', sa nordmannen. Men jeg svarte at hvis Herren ville tale gjennom et menneskelig vesen, da måtte han drive meg til det med sin Ånd. Det skulle ikke være noen humbug i denne sak! Mens jeg bad, så de en ildkrone over mitt hode og en kløvet tunge som av ild foran kronen. Det var mange som så dette overnaturlige sterke røde lyset. Jeg så det selvfølgelig ikke. Men i samme øyeblikk ble hele mitt vesen fylt med lys, og en ubeskrivelig kraft, og jeg begynte nå å tale i et fremmed språk av all makt...'

I sine memoarer forteller Barratt at han til klokken fire om morgenen holdt på med å tale i tunger på flere språk. Han sang i Ånden og stemmen var forandret, klar, sterk og ren. Det er ingen tvil om at Barratt selv fikk opplevd Ånden slik de første kristne i Jerusalem fikk oppleve den etter Kristi himmelfart.

Men han kom altså ikke til Azuza Street som mange betegner som pinsevekkelsens vugge. Han hadde hørt om vekkelsen der mens han oppholdt seg i New York og hadde lengtet etter å drikke djupt av Ånden! Men det var langt til Los Angeles. Pengene strakk ikke til. Men Den Hellige Ånd er ikke avhengig av et hus bygd av mennesker. Barratt som leide et værelse i gjestehuset til den ikke ukjente forkynneren A.B Simpson på Manhatten, fant frem til Glad Tidings Tabernacle, som lå like ved.  7.oktober 1906 ble han så døpt i Den Hellige Ånd.

Budskapet om dåpen i Den Hellige Ånd ble selve kjennetegnet på den bevegelsen han skulle bli en av fedrene til, og har vært det frem til i dag. Det vil si: det er ikke ofte man hører noen tale lenger om Åndens dåp i noen pinsemenighet.

Det er mangt og mye som kunne vært skrevet om Barratt, men det skal jeg la ligge i dag. På 75 års dagen for hans død, 29. januar 1940, er det først og fremst hans åndsdåp jeg vil trekke frem. Jeg er barn av den karismatiske vekkelsen, og erfarte min åndsdåp sensommeren 1972. Den var helt avgjørende for min egen trosvandring. Tungetalen har vært til en stor berikelse.