Hermas og den første kristne tiden

Skriftet 'Hyrden' eller 'Hyrdeboken' var svært populær i den eldste kristne tiden, men også omstridt. Ireneus, Klemens av Aleksandria og Origines holdt den for å være hellig skrift, mens kirkehistorikeren Eusebios klassifiserer den blant de omstridte bøkene. Han mener likevel at den er verdifull, ikke minst for nye kristne.

Det er forfatteren av denne boken vi i dag feirer minnet til. Hvem var han?

Også her strides de lærde. Origenes mente at 'Hyrden' var skrevet av den Hermas som nevnes i Rom 16,14. Dette nevnes også av Eusebios. Det finnes et fragment av et skrift som er forfattet av en viss Muratoris som sier at Hermas skrev 'Hyrden' da hans bror Pius I var biskop i Rom (ca 140-155). Det samme bevitnes i en liste over biskopene i Roma, fra det 4. århundre.

Imidlertid synes Hermas selv å legge sitt skrift til tiden da Klemens av presbyter i Rom, det vil si en gang på 90-tallet.

Uansett snakker vi altså om et av det eldste kristne skriftene ved siden av Det nye testamente.  I teksten får vi visse glimt av forfatteren: Han er kommet til Rom som slave, og er blitt en del av byens kristne forsamling. Han er ikke en høyt utdannet person, men en lekmann, og en engasjert sådan.

I sentrum av teksten står spørsmålet om synd og bot og da i relasjon til den kristne forsamlingen. Hermas fremstiller syndens alvor og dens konsekvenser, men også den kraft som ligger i syndsforlatelsen. I hans samtid fantes det de som mente man ikke kunne gjøre bot for synder gjort etter at man lot seg døpe på bekjennelsen av sin tro. Hermas deler ikke den oppfatningen. Han forkynner et budskap med håp: det er mulig å vende om, gjøre bot og forsones.

Skriftet inneholder også en rekke påbud og leveregler, og det er svært interessant å se hvordan de første kristne faktisk levde. Det kan vi ha veldig godt av i en sterkt individualistisk tid som vår, hvor det meste handler om vår egen frihet til å gjøre hva vi vil.

Skriftet til Hermas er gjengitt i boken: De apostoliske fedre. Luther forlag 1997.