Det skjedde på 14 Nisan, når de syriske kristne feiret langfredag, i år 345. Sammen med 100 av sine medarbeidere ble han halshugget. De var alle biskoper, prester og diakoner i den østsyriske kirken.
Det var den persiske kongen Sapor II som gav ordre om at de skulle henrettes. Han håpet dermed at det skulle bli en slutt på de kristnes motstand mot krigen som pågikk. Fredelige kristne ble en trussel den gang som nå. Det er underlig dette hvordan kristne som ikke bærer våpen utgjør en så stor trussel mot mennesker som gjør det!
Det er ikke så mye vi vet om denne Shemon Bar Sabbae. Det vi vet er at han ble valgt til såkalt katolikos - det vil si at han var kirkens øverste leder. Dette skjedde etter at hans forgjenger var blitt avsatt, men han kunne ikke tre inn i embetet før denne var død.
Det var vanskelige tider. På grunn av krigen som raste hadde den persiske kongen fordoblet skattene. Shemon, som så hvilken djup fattigdom mange av de troende levde under, vegret seg for å lyde kongens nye skatteregler. Et slikt opprør kunne ikke kongen godta. Han iscenesatte harde forfølgelser mot de kristne. Da som nå ble kirker lagt i grus og man forsøkte å få de kristne til å fornekte sin tro. Når de vegret seg mot dette ble de arrestert. Det skjedde også med Shemon - eller Simeon - og det hele endte med brutal død.
Men før dødsdommen ble fullbyrdet forsøkte den persiske kongen å få Shemon til å endre mening. Da svarte Shemon:
'Tidligere gav jeg deg min ærbødighet, men nå, når du krever at jeg skal fornekte min Gud og frasi meg min tro, skulle det aldri falle meg inn å bøye meg for deg'.
Han så sine trossøsken bli halshugget en etter en.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar