Markus - evangelieforfatter og menighetsgrunnlegger

I dag feirer vi minnedagen til apostelen Markus, han som har gitt oss et av de fire evangeliene i vårt Nytestamente. Det er også en utbredt forståelse at Markus er en av de fire livsvesener som omtales i Åp 4, nemlig det første som omtales: løven. Apostelen Markus er også grunnleggeren av menigheten i Aleksandria i Egypt, og er høyt elsket blant våre koptiske venner.

Hvem var så denne Markus? Enkelte vil hevde at Markus er den samme som Johannes Markus, søskenbarnet til Barnabas. Men Hippolytus av Rom skiller mellom Markus evangelisten (2.Tim 4,11, fra Johannes Markus (Apg 12,12 og v.25; 13,5 og v.13 og 15,37) og Markus, søskenbarnet til Barnabas (Kol 4,10 og Filemon v.24). Det gjør han i boken 'Om de 12 apostler'. I følge Hippolyt, tilhørte alle disse de 70 disiplene som fulgte Jesus, og som ble sendt ut i Judea-området for å forkynne (Luk 10,1 flg). Men når Jesus talte om å spise Hans kropp og drikke Hans blod, var det mange som forlot ham (Joh 6,44-66), derimot denne Markus. Han skal senere ha kommet tilbake til troen, gjennom apostelen Peter, og blitt dennes sekretær. Det evangelium han skrev skal ha vært basert på apostelen Peters muntlige undervisning.

I følge kirkehistorikeren Eusebios av Cæsarea, sørget Herodes Agrippa I i sitt første regjeringsår (år 41 e.Kr) for at Jakob, sønn av Sebeddeus ble drept og at apostelen Peter ble arrestert. Planen var å drepte Peter i forbindelse med påsken dette året, men Peter ble på mirakuløst vist reddet gjennom menighetens innstendige bønner. Gud sendte sine engler (Apg 12,1-19) og Peter kom seg ut av fengslet. Peter dro så videre til Antiokia, og videre gjennom Lille-Asia hvor han besøkte menighetene i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, slik han omtaler det i sitt brev. (1.Pet 1,1). Apostelen Peter ankom Rom i år 42 e.Kr, i det andre regjeringsåret til keiser Klaudius.  Et eller annet sted underveis skal han så ha plukket opp Markus, som ble hans reisefølge.

I år 49 e.Kr setter Markus kurs for Egypt. Da skal han imellomtiden ha skrevet ferdig sitt evangelium, i det tredje året av regjeringstiden til keiser Klaudius, det vil si i år 43 e.Kr. Dette i følge Eusebios.

Når så Markus ankommer Aleksandria grunnlegger han menigheten der. Den skulle bli en livskraftig menighet med stor innflytelse i årene som fulgte. Det sies at deler av den koptiske gudstjenesteliturgien kan spores tilbake til evangelisten Markus.

I følge Eusebios ble Markus etterfulgt av Annianios som biskop av menigheten i Aleksandria. Det skal ha skjedd i det åttende året av keiser Neros regjeringstid. Senere koptisk tradisjon sier at Markus ble martyr i år 68 e.Kr.

Et annet syn på Markus
Det finnes også et annet syn enn det jeg har skissert, og som har bakgrunn i det Hippoyt har skrevet. Dette synet er også mitt eget: Fra begynnelsen av har det vært en ubrutt tradisjon som går ut på at Markus er forfatteren av evangeliet som bærer hans navn. Johannes Markus var sønn av Maria, hvis hjem i Jerusalem var et møtested for disiplene. Huset ble brukt som et bønnested (Apg 12,12) Ettersom han var en slektning av Barnabas (Kol 4.10) kan han ha vært en levitt (Apg 4,36). Kan han ha vært den unge mannen som flyktet naken ut i natten da Jesus ble arrestert (Mark 14,51-52). Noe apostelen Peter skriver i sitt brev, kan tyde på at han ble omvendt gjennom Peters forkynnelse: 'Menigheten i Babylon, som er utvalgt sammen med dere, sender dere sin hilsen, likeså Markus, min sønn'. Babylon er her et bilde på Rom.

Det er ingen tvil om at Maria, mor til Markus, har vært en innflytelsesrik kvinne i forsamlingen i Jerusalem. Det var til dette huset Peter gikk når han mirakuløst ble satt fri fra fengselet (Apg 12,12). Omlag år 44 e.Kr drar så denne Markus ut sammen med apostelen Paulus og Barnabas til Aniokia (Apg 12,25). Han er sammen med dem på den første misjonsreisen til Paulus, men trekker seg så fra denne (Apg 13,13).

Senere, om lag år 50 e.Kr vil så Markus bli med apostelen Paulus på hans andre misjonsreise, men Paulus vil ikke ha ham med seg. Han opplevde at Markus sviktet når det gjaldt. Dette fører så til at Paulus og Barnabas skiller lag (Apg 15,26-39) og Markus blir med Barnabas til Kypros.

Så går det 12 år. Vi er kommet til år 62 e.Kr. Da dukker Markus opp i Rom sammen med apostelen Paulus. (Kol 4,10 og Filemon v.24) Så går det ytterligere fire til fem år og vi kan lese, slik det gjengis i 2.Tim 4,11), at apostelen Peter ber Markus komme til seg. Dette skjer like før Paulus lider matyrdøden. Det må ha skjedd en forsoning mellom Paulus og Markus, og det ser ut til at Markus i sine senere år blir en av de nærmeste medarbeiderne til Paulus.

Det er ingen grunn til å betvile at Markus dro til Aleksandria og grunnla menigheten der.

Et sjeldent vitnesbyrd
Papias (70-155), som var disippel av apostelen Johannes, skriver noe interessant, om Markus:

'Markus, som er blitt Peters tolk, skrev ned nøyaktig alt det han husket, men ikke nødvendigvis i rekkefølge, av Kristi ord og gjerninger. Han hadde verken hørt Herren eller vært en av hans etterfølgere, men senere, som han sa, ble han knyttet til Peter, som holdt sine taler etter behov, men ikke i den hensikt å gi en samlet fremstilling av alle Herrens ord. Markus gjorde derfor ingen feil når han skrev ned det han husket. Han la bare vinn på dette ene i sine tanker - at han ikke utelot noe av det han hadde hørt, eller forfalsket noe av det'.