Hl.Aphrahat - opptatt av apologetikk og eskatologi

I dag tar vi del i feiringen av Hl.Aphrahat (c.280-c.345), en syrisk kristen forfatter fra det tredje århundre. Han kom fra regionen Adiabene i Assyria, som den gangen var en del av det persiske imperiet.

Han skrev blant annet en serie på 23 homilier eller prekener som utdyper hva den kristne lære og praksis handler om, som fikk stor betydning i sin samtid.

Aphrahat ble født i Persia omkring år 280. Alle hans kjente verker ble til mot slutten av hans liv. Han ble tidlig en del av den monastiske bevegelsen i hjemlandet, og levde som asket. Den syriske tradisjonen plasserer ham som abbed for Mar Matti-klosteret i nærheten av Mosul, i det nordlige Irak. Han var en nær samtidig til den mer kjente, Efraim Syreren, som var betraktelig yngre. Aphrahat er spesielt interessant fordi han er opptatt av de tingene som den tidlige kirke kjempet med utenfor de østlige grensene av Romerriket.

Navnet hans, Aphrahat, er den syriske versjonen av det persiske navnet Frahat, som er det moderne persiske Farhad. Han har kommet fra en hedensk familie, og hvordan han ble en kristen er ukjent. Det vi vet er at han tok navnet Jacob når han ble døpt.

I sitt forfatterskap holder Aphrahat seg nøye til Bibelen. Her er ingen filosofi, men bibelutleggelse. Han var også opptatt av eskatologi, læren om de siste tider, og identifiserte dyrene i Daniel 7: Det første var det babylonske riket, det andre Media og Persia, det tredje Aleksanders Makedonske rike, og det fjerde Romerriket. Han mente også at Guds rike ikke ville bli etablert før Jesu gjenkomst.