Om hvile

"Hvil, forsikret og tenk ikke så mye på noen sak. Overlat det til Gud, som har kontroll. Kjenner du noen som har satt sin lit til Gud og som er blitt sviktet. Gud forby!"

- Pave Kyrillos VI av Aleksandria

Bibelen i en munks liv, del 2

Her er andre og siste del om betydningen av Bibelen og bibellesningen blant koptiske munker:

Den samme åndelige veilederen anbefalte meg følgende: Repeter gjerne versene du har lest mange ganger, og forsøk å lær dem utenat. Å meditere over Guds ord ved stadig å gjenta det du leser etterlater seg et uutslettelig inntrykk på ens minne, følelser og ånd, slik salmisten sier: 'Mitt hjerte ble hett i meg. Ved at jeg grublet (mediterte), ble ild opptent'. (Salme 39,4)

En annen åndelig veileder foreslo en metode som ikke krevde noen kjennskap til noe gammelt språk eller analytiske evner. Ganske enkelt foreslo han at vi skulle lese Bibelen, for som han sa: 'Å lese Bibelen er som å høre Gud tale til oss'. Så spurte han: 'Ville det være hyggelig å snakke med noen uten at de svarte?' Når du leser Bibelen burde du stanse opp etter noen vers og stille Gud et spørsmål, eller tale med Ham'.

Hvis dette gjøres regelmessig så er dette med på bringe munken fra hans fysiske tilværelse, til å leve i en konstant følelse av Guds nærvær, dette som noen kaller ekstase.

På bakgrunn av disse samtalene med disse munkene forsto jeg mer og mer at Bibelen er en skattekiste som ennå ikke er blitt åpnet. Det har tatt meg altfor lang tid å beundre edelsteinene utpå, eller det som har dekorert boksen utenpå, jeg har ennå til gode å finne de kostbare perlene inni.

Bibelen i en munks liv, del 1

Denne artikkelen om betydningen av Bibelen i livene til våre koptiske venner, synes jeg var så interessant at jeg har valgt å oversette den.

Den er skrevet av fader Anthony St Shenouda, som er en koptisk munk knyttet til Hl.Shenoudas kloster i Australia:

I forbindelse med min siste retreat til klostrene i Egypt forrige januar (2010) og de utallige åndelige samtalene med mange av de åndelige veilederne, snakket vi om Bibelen og betydningen av å lese den ofte. Faktum er at Bibelen er så sentral i deres liv at en av de som lever som eneboer sa til meg:

'Den eneste årsaken til at jeg og mange av mine brødre ble munker, var fordi vi skulle ha bedre tid til å lese og trenge djupere inn i Bibelen, siden livet i verden ikke legger til rette for at man skal ha nok tid til å lese og studere Bibelen som man burde'.

I denne artikkelen har jeg oppsummert noen av de teknikker som noen av disse åndelige veilederne har anbefalt for å kunne gjøre djupdykk i Bibelen. Ideene som fremkommer i artikkelen er ikke mine, jeg har simpelthen skrevet ned disse ideene fra disse åndelige veilederne. Det mest grunnleggende og det første man skal ta fatt på er å lese hele Bibelen flere ganger, for å bli kjent med dens innhold. En av disse åndelige veilederne anbefalte å memorere rekkefølgen på navnene på bøkene i Bibelen.

En av de åndelige veilederne anbefalte at Bibelen skulle leses på originalspråket fordi det er vanskelig å forstå Bibelen når du fraviker fra originalen. En munk forbød de unge munkene som lærte seg gresk eller hebraisk om å lese Bibelen på noe annet språk.

Han gav et eksempel for å understreke forskjellen. I Joh 1,14 leser vi dette om Kristus: 'Og Ordet ble menneske, og tok bolig iblant oss'. Slik verset er gjengitt på norsk og på en rekke andre språk så oversettes det greske ordet med 'tok bolig i blant oss', mens det på gresk står bokstavelig 'tabernakelerte'. Et ord som viser oss til Det gamle testamente hvor ordet er benyttet, hvor Gud 'slo opp sitt telt' og bodde blant sitt folk. Dette har avgjørende betydning når vi tolker og forsøker å forstå Skriften uten at vi har en god bakgrunn i det greske språket.

Til min trøst siden jeg ikke kan gresk eller hebraisk gav en annen åndelig veileder det råd at jeg skulle lese ulike bibeloversettelser. Denne metoden er enklere på engelsk fordi det finnes Bibler med ulike oversettelser i en og samme utgave, slik at man kan sammenligne. Han anbefalte forøvrig at man slo opp referansene til hvert vers for å sammenligne parallelle vers.

(Jeg kan føye til dette for egen regning: På norsk er vi så heldige at vi har en flott studieutgave av Det ny testamente som har fått tittelen: INNSIKT. Denne utgaven som bygger på Norsk Bibels oversettelse fører deg fra de norske ordene i Det nye testamente og inn i grunntekstens betydningsnyanser. Over 5500 av grunntekstens ord er forklart og eksemplifisert, og ca 1450 forklarer bibelteksten ytterligere. Anbefales på det varmeste!)

(fortsettes)

Biskopen for de fattige og marginaliserte

Jeg kjenner på en djup glede og sitrende begeistring over å kunne fortelle deg om Abraham av al-Fayyum (1829-1914). Han var en hyrde etter Guds hjerte!

Det var den djupe medfølelsen for de fattige og de marginaliserte som skulle prege hans liv og hans tjeneste. Når han ble valgt til biskop frasa han seg alle de privilegier som vanligvis er knyttet til denne tjenesten i kirken, og han vegret seg for å sette seg til bords ved andre bord enn der samfunnets marginaliserte og utstøtte satt.

Han var 18 år gammel når han ble en del av klosterkommuniteten i al-Muhrrarq som ligger i nærheten av Asyut i Egypt. Han tok da navnet Josef. Selv var han oppvokst i provinsen al-Minya. 47 år gammel ble han klosterets abbed, og i denne tiden opplevde klosteret en stor vekst i antall munker. De ønsket alle å bli disipler av Abraham. Men den store tilveksten skapte også bekymringer og misunnelse hos kirkens ledelse. Fader Abraham ble anklaget for å gi bort for mye av det klosteret eide til de fattige, og han ble tvunget til å forlate det.

Sammen med fire andre brødre ble han ønsket velkommen i klosteret al-Baramus i Wadi al-Natrrun. Den lokale abbeden, som nå var blitt patriark, la merke til den åndelige modenhet og integritet som preget Josef og hans medbrødre, og vigslet dem alle til biskoper.

Dermed ble Josef biskop av al-Fayyum og tok navnet Abraham. Som biskop forble han tro mot sitt kall og hans fremste prioritet var å tjene de fattige og ikke gjøre forskjell på folk, uansett hvem de var og hva de representerte.

Når biskop Abraham døde 10.juni 1914 hadde han vært biskop i 33 år og hadde vært munk i 77. Store skarer av kristne og muslimer kom for å ta et siste farvel med denne Guds tjener.

En sammenheng mellom Egypt og Stavern?

Det passet i grunnen veldig godt at det var minnedagen for bederen Matta al-Miskin - eller Matteus den fattige - i går. Matta al-Miskin var vår tids fremste fornyer av bønnelivet i den koptiske kirken, og i går bøyde drøyt 170 delegater i Den evangelisk lutherske frikirke første 'bønnesynode' kne for å utøse sine hjerter for Herren.

Det skal bli spennende å følge utviklingen videre i et kirkesamfunn som holder en egen synode med en agenda: bønn! For den koptiske kirken ble Matta al-Miskin redskapet Gud brukte til å bringe fornyelse, og føre denne kirken tilbake til sin rike åndelige tradisjon helt tilbake til evangelisten Markus som brakte evangeliet til Egypt.

Det var en særdeles radikal handling den velstående Yusuf Iskandir - for det var Matta al-Miskin's borgerlige navn - utførte når han i 1948 solgte sine hus, biler og apotek og gav pengene til de fattige. Han beholdt kun to ting: en tykk bunt med håndskrevne ark som inneholdt et utdrag av Fedrenes undervisning om bønnen på engelsk, og en håndskreven kopi av den arabiske versjonen av Isak av Ninives åndelige skrifter. I disse skriftene og i sin Bibel fant han den åndelige veiledningen som skulle gjøre ham til den monastiske vekkelsens forgrunnsfigur i mer enn 50 år.

Yusef Iskandir ble født i Benha i det egyptiske deltaet i september 1919. Han utdannet seg til å bli farmasøyt og etablerte sitt første apotek i Aleksandria på begynnelsen av 1940-tallet, og ble raskt en velstående mann. Krigen hadde nemlig gjort Aleksandria til et sentrum for de allierte i det østre Midelhavsområdet.

Det er i denne tiden Gud begynner å kalle den rike mannen til et liv i Kristi etterfølgelse!

1940-tallet er nemlig en tid for vekkelse i den koptiske kirken. Unge, og velutdannede koptiske kvinner og menn søker seg på nytt ut i ørkenen - til klostrene, for å be og for å søke åndelig veiledning for sine liv. En av de som ble oppsøkt var fader Mina. Han er abbed for Samuelsklosteret, og skulle senere bli kjent som Kyrillios VI, den koptiske kirkens patriark og pave.

Det var fader Mina som skulle vigsle Yusuf Iskandir til munk, og Yusuf tok navnet Matta al-Miskin eller Matteus den fattige.

Etter noen år ble han tatt opp som medlem av kommuniteten i Surianklosteret i vår tids Wadi Natrun. Her skulle en stor skare munker fordjupe seg i skattene som fantes i klosterbiblioteket. Det er nå fader Matta al-Miskins bønneundervisning utgis som bok. Vi kjenner den i en engelsk oversettesel: Den ortodokse bønnens liv. Dette er en bok som har fått stor betydning for mitt eget liv. Det finnes ingen lignende bok som denne om bønn. Den er praktisk, den er enkel og samtidig svært djup. Her finnes åndelige sannheter, ja skatter, som utfordrer og hjelper en videre på bønnens vei.

Vi skal merke oss noe interessant som skjer i forbindelse med utgivelsen av denne boken! Utgivelsen er bekostet av en ung universitetslektor ved navn Nazir Gayed. I forordet kaller han Matta al-Miskin sin åndelige far. Går vi mange år frem i tid skulle denne Nazir Gayed bli vigslet til biskop, og senere skulle han bli Shenouda III, den forrige koptiske paven.

Men det var ikke alle som satte like stor pris på Matta al-Miskin. Han ble for kompromissløs og radikal i sin etterfølgelse av Jesus. Spenninger innen Surianklosteret gjør at fader Matta trekker seg tilbake og vandrer videre ut i ørkenlandskapet. Til Fayumoasan i Wadi Rayan. Her lever han sammen med noen andre munker er eremitliv i nesten 10 år.

I 1969 kommer det et bud fra pave Kyrillos VI. Han vil at fader Matta skal ta over ansvaret for Makariosklosteret i den hensikt å fornye det. Innen 10 år er Makariosklosteret blitt den koptiske kirkens åndelige sentrum. Her ble bønnelivet fornyet, ja dette skulle bli den monastiske bevegelsens livsnerve.

Midt på 1980-tallet dro fader Matta seg tilbake for å skrive. Ikke minst om det som opptok hans hjerte sterkt: kirkens enhet.

8.juni 2006 sovnet han stille inn i Makariosklosteret etter en tids sykdom. Fred over hans gode minne.

Celebert besøk hos våre venner på Vashon Island

Våre gode venner i All-Mercyful Saviour Christian Monastery beliggende i Vashon Island, 30 minutters ferjetur fra Seattle i Washington, og som ledes av den den norske abbeden, fader Thryphon, fikk celebert besøk her om dagen.

Fader Thryphon skriver: 'Vårt brorskap ble velsignet av å motta en monastisk besøkende fra en av de aller eldste monastiske kommunitetene i verden. Abba Ruwais er medlem av Hl.Antonios koptisk ortodokse kloster, som ligger der som en oase i den østlige egyptiske ørken, i den sørlige delen av Suez guvernementet. Gjemt djupt i Rødehavs-fjellene, er det lokalisert 450 kilometer sørøst for Kairo.

Hellige Antonios er et av de eldste klostrene i verden, sammen med Hl.Katharina klosteret ved foten av Sinai-fjellet. Hl.Antonios-klosteret ble etabert av disiplene til Hl.Antonios, som er ansett å være den første kristne munken. Klosteret ble bygget mellom år 361 og 362 e.Kr.

2012 ble det året da vår kommunitet fikk besøk fra to av de eldste kristne klostrene. Abba Ruwais er med i dokumentarfilmen: 'Mysteries of the Jesus Prayer'. I juni fikk vi besøk av fader Pavlos, åndelig leder for Hl.Katharia klosteret, som er lokalisert ved Den brennende busken'.

Vi gleder oss sammen med våre venner på Vashon Island.

På bildet ser du fader Thryphon, han står i midten, og Abba Ruwais til høyre.

Mena - Amen!

Det er en av de mest elskede martyrene i Den koptisk ortodokse kirken vi feirer i dag:

Den hellige Mena (eller Mina), som levde i årene 285 til 309. Hl.Mena er også kjent som undergjøreren, på grunn av de mange under som skjedde i forbindelse med bønn for syke. Navnet sitt fikk han, etter at hans mor hadde bedt inderlig til Gud om å få en sønn. Da hørte hun en røst som sa 'Mena', som er koptisk for 'Amen', som betyr 'la det skje'.

Han ble født i byen Niceous. Hans foreldre var kristne. Faren het Eudoxios og hans mor Euphemia.

Mena er bare 14 år gammel når han mister sin far. Faren hadde før sin død hatt en ledende posisjon i hæren. Mena søkte seg også dit, og han fikk en ledende posisjon på grunn av sin fars gode rykte. Men Mena skulle ikke være der lenge. Han bar på en djup lengsel etter Gud, og ville bruke tiden sin i bønn og å leve i Guds nærvær. Han bega seg derfor ut i ørkenen for å leve der.

Etter fem år som eneboer hadde Mena et syn. Han så hvordan engler kronte martyrene med kroner på deres hoder, og en intens lengsel etter å bli lik Kristus i en død som hans begav han seg til byen for å vitne om sin tro.

I forbindelse med synet hadde han hørt en røst som sa:

'Velsignet er du, Menas, fordi du er bli kalt til et gudfryktig liv fra din barndom av. Du vil bli gitt tre evige kroner: en for ditt sølibatære liv, en for din askese og en for ditt martyrium'.

Hans frimodige vitnesbyrd inne i byen førte nettopp til det siste. Han ble martyr i år 309. Hans frimodige vitnesbyrd har gjennom alle år som fulgte gitt mot til alle som lider for Jesu navns skyld.

'Kom hit, du Gudsmann, for jeg er også et menneske som har søkt ut i ørkenen av kjærlighet til Gud'

I dag feirer vi minnet om en av kirkens mange asketer, Hl.Onouphrios, som levde på 400-tallet. Den koptiske kirken feirer ham på denne dagen.

Det eneste vi vet om denne mannen har vi fra en annen asket, Hl.Pafnitios, som møtte Onouphrios i den egyptiske ørken. Denne Pafnitios forteller at han hadde begitt seg ut på en ørkenvandring i den hensikt å studere eneboernes liv, for å se om denne livsformen kunne være noe for ham selv. Han kjente et kall i den retningen.

Etter å ha vandret i 17 dager møtte han på en underlig skikkelse. En mann med veldig langt skjegg, og med et lendedekke laget av blader. Skremt av det han så, løp Pafnitios opp på en fjellhylle. Men den underlige mannen ropte på ham, og sa: 'Kom hit, du Gudsmann, for jeg er også et menneske som har søkt ut i ørkenen av kjærlighet til Gud'. De to begynte så å samtale med hverandre.

Onouphrios kunne fortelle at han tidligere hadde vært munk i et stort kloster i Thelbe i Egypt. Men nå hadde han levd som eneboer - eremit - i nesten 70 år. På disse 70 årene hadde han ikke hatt besøk av et eneste menneske. Men en engel kom til ham hver søndag med nattverden til ham. Pafnitios ble med Onouphrios til en hule hvor de samtalte med hverandre til solen gikk ned. Da Pafnitios skulle til å gå oppdaget de at det sto brød og vann utenfor eneboerens hule. Det var et under. De tok brødet og vannet og delte kveldsmat sammen.

Pafnitios ble natten over hos Onouphrios. De tilbrakte den i bønn sammen. Når morgenen grydde forstod Pafnitios at Onouphrios var døende. Han spurte Onouphrios om han ville at Pafnitios skulle bosette seg i grotten når han var død? Men Onouphrios sa: 'Det er ikke ditt kall'.

- Du skal ha din tjeneste i Egypt og leve blant brødrene.

Onuophrios velsignet Pafnitios. Så døde han. Når han sovnet inn begynte hans kropp å lyse, og Pafnitios hørte engler synge.

Jorden var hard, og Pafnitios fant en hule hvor han kunne gravlegge den døde. Når han var ferdig, oppdaget han at hulen hvor Onouphrios hadde levd var rast sammen, og palmen som sto utenfor var visnet. Han forstod da at han skulle reise videre.

Hl.Menas - den elskede martyren

I dag feirer vi minnet om en av de mest elskede martyrene i den koptiske kirken, Hl. Menas. Det er som martyr og undergjører han presenteres. Han var født i Egypt i 285 e.Kr i byen Niceous i Memphis. Hans foreldre, faren Eudoxios og moren Euphemia, var kristne. På festen for Jomfru Maria var Euphemia, som var barnløs, i bønn. Hun ba om å få bli mor. Hun ba med tårer, og hun hørte så Gud tale til henne: Herren skulle gi henne en sønn. Røsten som talte sa: 'Mena', som er det koptiske ordet for 'amen'. Når barnet ble født fikk han derfor navnet Menas.

Menas var bare 14 år gammel da hans far døde. Faren hadde da en ledende posisjon i hæren, og et år etter slutter Menas seg til hæren han også. På grunn av faren får han en fremtredende stilling. Men noe skjer. En lengsel er vakt hos den unge gutten. Lengselen er sikkert blitt vakt gjennom morens bønner. Han oppholder seg i Algerie da kallet blir for sterkt for ham. Etter tre år forlater han sin begynennde militære karriere for å gi sitt liv til Gud. Menas begir seg ut i ørkenen og levde der som eneboer.

Fem år senere har han en åpenbaring. Han så hvordan englene kronte martyrene med kroner, og en djup lengsel vekkes i ham etter å bli lik Kristus i hans død. Mens han tenker på dette, hører han en stemme som sier:

'Velsignet er du Menas, fordi du helt fra din barndom er blitt kallet til et gudfryktig liv. Du er blitt betrodd tre uforgjengelige kroner: En for ditt sølbatære liv, en for din askese og den tredje for ditt martyrium.'

Etter å ha hørt denne stemmen, begir han seg til byen for å vitne om sin tro. Hans frimodige vitnespyrd gjorde myndighetene rasende. Hans endeløse lidelse og den tortur han gjennomgikk, førte til at flere kom til tro. I år 309 dør han som martyr. Hans eksempel har gjennom århundrene ført mange mennesker til en levende tro på den Herre Jesus.

Ikonet fremstiller Menas sammen med Kristus.

Minneartikkel om Matta El-Meskeen

I dag er det fem år siden Matteus den fattige eller Matta El-Meskeen (bildet), døde. Han døde etter fire ukers sykeleie på et sykehus 87 år gammel.

På bloggen:

http://www.bjornolav.blogspot.com

finner du en bakgrunnsartikkel om hvem han var, og hvordan han ikke bare har påvirket den koptiske kirke, men også tusenvis av mennesker verden over.

På denne bloggen vil vi senere produsere utvalgte tekster av Matta El-Meskeen.