Den samme åndelige veilederen anbefalte meg følgende: Repeter gjerne versene du har lest mange ganger, og forsøk å lær dem utenat. Å meditere over Guds ord ved stadig å gjenta det du leser etterlater seg et uutslettelig inntrykk på ens minne, følelser og ånd, slik salmisten sier: 'Mitt hjerte ble hett i meg. Ved at jeg grublet (mediterte), ble ild opptent'. (Salme 39,4)
En annen åndelig veileder foreslo en metode som ikke krevde noen kjennskap til noe gammelt språk eller analytiske evner. Ganske enkelt foreslo han at vi skulle lese Bibelen, for som han sa: 'Å lese Bibelen er som å høre Gud tale til oss'. Så spurte han: 'Ville det være hyggelig å snakke med noen uten at de svarte?' Når du leser Bibelen burde du stanse opp etter noen vers og stille Gud et spørsmål, eller tale med Ham'.
Hvis dette gjøres regelmessig så er dette med på bringe munken fra hans fysiske tilværelse, til å leve i en konstant følelse av Guds nærvær, dette som noen kaller ekstase.
På bakgrunn av disse samtalene med disse munkene forsto jeg mer og mer at Bibelen er en skattekiste som ennå ikke er blitt åpnet. Det har tatt meg altfor lang tid å beundre edelsteinene utpå, eller det som har dekorert boksen utenpå, jeg har ennå til gode å finne de kostbare perlene inni.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar