Det var den djupe medfølelsen for de fattige og de marginaliserte som skulle prege hans liv og hans tjeneste. Når han ble valgt til biskop frasa han seg alle de privilegier som vanligvis er knyttet til denne tjenesten i kirken, og han vegret seg for å sette seg til bords ved andre bord enn der samfunnets marginaliserte og utstøtte satt.
Han var 18 år gammel når han ble en del av klosterkommuniteten i al-Muhrrarq som ligger i nærheten av Asyut i Egypt. Han tok da navnet Josef. Selv var han oppvokst i provinsen al-Minya. 47 år gammel ble han klosterets abbed, og i denne tiden opplevde klosteret en stor vekst i antall munker. De ønsket alle å bli disipler av Abraham. Men den store tilveksten skapte også bekymringer og misunnelse hos kirkens ledelse. Fader Abraham ble anklaget for å gi bort for mye av det klosteret eide til de fattige, og han ble tvunget til å forlate det.
Sammen med fire andre brødre ble han ønsket velkommen i klosteret al-Baramus i Wadi al-Natrrun. Den lokale abbeden, som nå var blitt patriark, la merke til den åndelige modenhet og integritet som preget Josef og hans medbrødre, og vigslet dem alle til biskoper.
Dermed ble Josef biskop av al-Fayyum og tok navnet Abraham. Som biskop forble han tro mot sitt kall og hans fremste prioritet var å tjene de fattige og ikke gjøre forskjell på folk, uansett hvem de var og hva de representerte.
Når biskop Abraham døde 10.juni 1914 hadde han vært biskop i 33 år og hadde vært munk i 77. Store skarer av kristne og muslimer kom for å ta et siste farvel med denne Guds tjener.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar