Johannes Cassian - en åndelig veileder

I dag feirer vi sammen med våre keltiske venner, Hl.Johannes Cassian (360-435). Han var munk i Betlehem og Egypt før han slo seg ned i Marseilles hvor han grunnla to klostre, et for kvinner og ett for menn. Hans forfatterskap har betydd svært mye for det monastiske livet, og har hatt enorm innflytelse. Benedikt av Nursia lærte av Cassian når han skrev sine berømte regler.

Hl.Johannes Cassian ble født Danube deltaet eller nåværende Dobrogea i Romania, omlag år 360 e.Kr. I år 382 trådte han inn i et kloster i Betlehem, og etter å ha vært der i flere år fikk han tillatelse til å forlate klosteret og reise sammen med sin venn, Hl.Germanus av Dobrogea, for å besøke ørkenfedrene i Egypt.

Han forble i Egypt frem til år 399, bortsett fra en kort periode hvor han var tilbake i Betlehem, for å bli løst fra sine forpliktelser der. Fra Egypt dro han sammen med Hl.Germanus til Konstantinopel, hvor de møtte Hl.Johannes Chrysostomos, som ordinerte Hl.Cassian til diakon. Johannes Cassian forlot Konstantinopel i år 403 etter at Chrysostomos var gått i eksil, og satte seil for Marseilles, hvor han ble ordinert som prest og grunnla de to klostrene jeg allerede har nevnt.

Johannes Cassian er kjent for sine bøker, som på svensk har fått titlene: Det rene hjärtat, Det vidgade hjärat, Hjärtats ro: http://www.artos.se/?s=Cassian

Johannes Cassian advarte mot overdrivelsene hos Augustin med hensyn til Pelagianismen uten å referere direkte til hans navn.

Han døde fredfullt i år 435.

Biskopen for de fattige og marginaliserte

Jeg kjenner på en djup glede og sitrende begeistring over å kunne fortelle deg om Abraham av al-Fayyum (1829-1914). Han var en hyrde etter Guds hjerte!

Det var den djupe medfølelsen for de fattige og de marginaliserte som skulle prege hans liv og hans tjeneste. Når han ble valgt til biskop frasa han seg alle de privilegier som vanligvis er knyttet til denne tjenesten i kirken, og han vegret seg for å sette seg til bords ved andre bord enn der samfunnets marginaliserte og utstøtte satt.

Han var 18 år gammel når han ble en del av klosterkommuniteten i al-Muhrrarq som ligger i nærheten av Asyut i Egypt. Han tok da navnet Josef. Selv var han oppvokst i provinsen al-Minya. 47 år gammel ble han klosterets abbed, og i denne tiden opplevde klosteret en stor vekst i antall munker. De ønsket alle å bli disipler av Abraham. Men den store tilveksten skapte også bekymringer og misunnelse hos kirkens ledelse. Fader Abraham ble anklaget for å gi bort for mye av det klosteret eide til de fattige, og han ble tvunget til å forlate det.

Sammen med fire andre brødre ble han ønsket velkommen i klosteret al-Baramus i Wadi al-Natrrun. Den lokale abbeden, som nå var blitt patriark, la merke til den åndelige modenhet og integritet som preget Josef og hans medbrødre, og vigslet dem alle til biskoper.

Dermed ble Josef biskop av al-Fayyum og tok navnet Abraham. Som biskop forble han tro mot sitt kall og hans fremste prioritet var å tjene de fattige og ikke gjøre forskjell på folk, uansett hvem de var og hva de representerte.

Når biskop Abraham døde 10.juni 1914 hadde han vært biskop i 33 år og hadde vært munk i 77. Store skarer av kristne og muslimer kom for å ta et siste farvel med denne Guds tjener.

En sammenheng mellom Egypt og Stavern?

Det passet i grunnen veldig godt at det var minnedagen for bederen Matta al-Miskin - eller Matteus den fattige - i går. Matta al-Miskin var vår tids fremste fornyer av bønnelivet i den koptiske kirken, og i går bøyde drøyt 170 delegater i Den evangelisk lutherske frikirke første 'bønnesynode' kne for å utøse sine hjerter for Herren.

Det skal bli spennende å følge utviklingen videre i et kirkesamfunn som holder en egen synode med en agenda: bønn! For den koptiske kirken ble Matta al-Miskin redskapet Gud brukte til å bringe fornyelse, og føre denne kirken tilbake til sin rike åndelige tradisjon helt tilbake til evangelisten Markus som brakte evangeliet til Egypt.

Det var en særdeles radikal handling den velstående Yusuf Iskandir - for det var Matta al-Miskin's borgerlige navn - utførte når han i 1948 solgte sine hus, biler og apotek og gav pengene til de fattige. Han beholdt kun to ting: en tykk bunt med håndskrevne ark som inneholdt et utdrag av Fedrenes undervisning om bønnen på engelsk, og en håndskreven kopi av den arabiske versjonen av Isak av Ninives åndelige skrifter. I disse skriftene og i sin Bibel fant han den åndelige veiledningen som skulle gjøre ham til den monastiske vekkelsens forgrunnsfigur i mer enn 50 år.

Yusef Iskandir ble født i Benha i det egyptiske deltaet i september 1919. Han utdannet seg til å bli farmasøyt og etablerte sitt første apotek i Aleksandria på begynnelsen av 1940-tallet, og ble raskt en velstående mann. Krigen hadde nemlig gjort Aleksandria til et sentrum for de allierte i det østre Midelhavsområdet.

Det er i denne tiden Gud begynner å kalle den rike mannen til et liv i Kristi etterfølgelse!

1940-tallet er nemlig en tid for vekkelse i den koptiske kirken. Unge, og velutdannede koptiske kvinner og menn søker seg på nytt ut i ørkenen - til klostrene, for å be og for å søke åndelig veiledning for sine liv. En av de som ble oppsøkt var fader Mina. Han er abbed for Samuelsklosteret, og skulle senere bli kjent som Kyrillios VI, den koptiske kirkens patriark og pave.

Det var fader Mina som skulle vigsle Yusuf Iskandir til munk, og Yusuf tok navnet Matta al-Miskin eller Matteus den fattige.

Etter noen år ble han tatt opp som medlem av kommuniteten i Surianklosteret i vår tids Wadi Natrun. Her skulle en stor skare munker fordjupe seg i skattene som fantes i klosterbiblioteket. Det er nå fader Matta al-Miskins bønneundervisning utgis som bok. Vi kjenner den i en engelsk oversettesel: Den ortodokse bønnens liv. Dette er en bok som har fått stor betydning for mitt eget liv. Det finnes ingen lignende bok som denne om bønn. Den er praktisk, den er enkel og samtidig svært djup. Her finnes åndelige sannheter, ja skatter, som utfordrer og hjelper en videre på bønnens vei.

Vi skal merke oss noe interessant som skjer i forbindelse med utgivelsen av denne boken! Utgivelsen er bekostet av en ung universitetslektor ved navn Nazir Gayed. I forordet kaller han Matta al-Miskin sin åndelige far. Går vi mange år frem i tid skulle denne Nazir Gayed bli vigslet til biskop, og senere skulle han bli Shenouda III, den forrige koptiske paven.

Men det var ikke alle som satte like stor pris på Matta al-Miskin. Han ble for kompromissløs og radikal i sin etterfølgelse av Jesus. Spenninger innen Surianklosteret gjør at fader Matta trekker seg tilbake og vandrer videre ut i ørkenlandskapet. Til Fayumoasan i Wadi Rayan. Her lever han sammen med noen andre munker er eremitliv i nesten 10 år.

I 1969 kommer det et bud fra pave Kyrillos VI. Han vil at fader Matta skal ta over ansvaret for Makariosklosteret i den hensikt å fornye det. Innen 10 år er Makariosklosteret blitt den koptiske kirkens åndelige sentrum. Her ble bønnelivet fornyet, ja dette skulle bli den monastiske bevegelsens livsnerve.

Midt på 1980-tallet dro fader Matta seg tilbake for å skrive. Ikke minst om det som opptok hans hjerte sterkt: kirkens enhet.

8.juni 2006 sovnet han stille inn i Makariosklosteret etter en tids sykdom. Fred over hans gode minne.

Celebert besøk hos våre venner på Vashon Island

Våre gode venner i All-Mercyful Saviour Christian Monastery beliggende i Vashon Island, 30 minutters ferjetur fra Seattle i Washington, og som ledes av den den norske abbeden, fader Thryphon, fikk celebert besøk her om dagen.

Fader Thryphon skriver: 'Vårt brorskap ble velsignet av å motta en monastisk besøkende fra en av de aller eldste monastiske kommunitetene i verden. Abba Ruwais er medlem av Hl.Antonios koptisk ortodokse kloster, som ligger der som en oase i den østlige egyptiske ørken, i den sørlige delen av Suez guvernementet. Gjemt djupt i Rødehavs-fjellene, er det lokalisert 450 kilometer sørøst for Kairo.

Hellige Antonios er et av de eldste klostrene i verden, sammen med Hl.Katharina klosteret ved foten av Sinai-fjellet. Hl.Antonios-klosteret ble etabert av disiplene til Hl.Antonios, som er ansett å være den første kristne munken. Klosteret ble bygget mellom år 361 og 362 e.Kr.

2012 ble det året da vår kommunitet fikk besøk fra to av de eldste kristne klostrene. Abba Ruwais er med i dokumentarfilmen: 'Mysteries of the Jesus Prayer'. I juni fikk vi besøk av fader Pavlos, åndelig leder for Hl.Katharia klosteret, som er lokalisert ved Den brennende busken'.

Vi gleder oss sammen med våre venner på Vashon Island.

På bildet ser du fader Thryphon, han står i midten, og Abba Ruwais til høyre.

'Kom hit, du Gudsmann, for jeg er også et menneske som har søkt ut i ørkenen av kjærlighet til Gud'

I dag feirer vi minnet om en av kirkens mange asketer, Hl.Onouphrios, som levde på 400-tallet. Den koptiske kirken feirer ham på denne dagen.

Det eneste vi vet om denne mannen har vi fra en annen asket, Hl.Pafnitios, som møtte Onouphrios i den egyptiske ørken. Denne Pafnitios forteller at han hadde begitt seg ut på en ørkenvandring i den hensikt å studere eneboernes liv, for å se om denne livsformen kunne være noe for ham selv. Han kjente et kall i den retningen.

Etter å ha vandret i 17 dager møtte han på en underlig skikkelse. En mann med veldig langt skjegg, og med et lendedekke laget av blader. Skremt av det han så, løp Pafnitios opp på en fjellhylle. Men den underlige mannen ropte på ham, og sa: 'Kom hit, du Gudsmann, for jeg er også et menneske som har søkt ut i ørkenen av kjærlighet til Gud'. De to begynte så å samtale med hverandre.

Onouphrios kunne fortelle at han tidligere hadde vært munk i et stort kloster i Thelbe i Egypt. Men nå hadde han levd som eneboer - eremit - i nesten 70 år. På disse 70 årene hadde han ikke hatt besøk av et eneste menneske. Men en engel kom til ham hver søndag med nattverden til ham. Pafnitios ble med Onouphrios til en hule hvor de samtalte med hverandre til solen gikk ned. Da Pafnitios skulle til å gå oppdaget de at det sto brød og vann utenfor eneboerens hule. Det var et under. De tok brødet og vannet og delte kveldsmat sammen.

Pafnitios ble natten over hos Onouphrios. De tilbrakte den i bønn sammen. Når morgenen grydde forstod Pafnitios at Onouphrios var døende. Han spurte Onouphrios om han ville at Pafnitios skulle bosette seg i grotten når han var død? Men Onouphrios sa: 'Det er ikke ditt kall'.

- Du skal ha din tjeneste i Egypt og leve blant brødrene.

Onuophrios velsignet Pafnitios. Så døde han. Når han sovnet inn begynte hans kropp å lyse, og Pafnitios hørte engler synge.

Jorden var hard, og Pafnitios fant en hule hvor han kunne gravlegge den døde. Når han var ferdig, oppdaget han at hulen hvor Onouphrios hadde levd var rast sammen, og palmen som sto utenfor var visnet. Han forstod da at han skulle reise videre.

Enhetens grunn er forsoningen i Kristus

Ordene fra profeten Jesaja 35,1-2 passer så godt når vi i dag skal minnes en av ørkenens store sønner, vår tids fremste fornyer av koptisk monastisk liv:

'Ørken og tørt land skal glede seg, ødemarken sal juble og blomstre. Som liljen, skal den blomstre og juble, ja rope av fryd. Libanons herlighet har den fått, Karmels og Sarons glans. De skal få se Herrens herlighet, vår Guds glans.'

Matta al-Miskin (bildet) eller Matteus den fattige, er en av de personene som har hatt stor betydning for mitt åndelige liv de siste årene. Han er et eksempel på et menneske som overgir sitt liv fullstendig i Herrens hender, for å formes av Den store pottemakerens hender. Yusuf Iskandir som var hans borgerlige navn, var en rik mann. Men i 1948 selger han sine hus, apotek og sine biler og gir alt sammen til de fattige. Han beholder bare to ting: En tykk bunke med håndskrevne utdrag fra fedrenes skrifter om bønnen på engelsk, og en håndskreven kopi av den arabiske utgaven av Isak av Ninives åndelige skrifter. Det var gjennom lesningen av disse skriftene at Matta al-Miskin skulle finne den veiledning som skulle gjøre ham til den monastiske vekkelsens forgrunnsfigur i Egypt i mer enn 50 år.

Yusuf Iskandir ble født i september 1919. Han utdannet seg som apoteker og etablerte seg i Aleksandria, hvor han lykkes godt. Aleksandria var en av de viktigste basene for i de allierte i det østre Middelhavet. Men Yusuf Iskandir var ikke opptatt av krigen. Han hadde fått en ny interesse. Gud kalte på ham, og for Iskandir betydde det også et kall til å leve i ørkenen. Den koptiske kirken er jo født bokstavelig talt i ørkenens sanddyner og det er ødemarkene som har fostret dens profetiske røster.

Mens verdenskrigen raser der ute, og den merkes også i Egypt, brenner vekkelsens ild i den koptiske kirken. Unge og ikke minst velutdannede egyptiske menn og kvinner flokker seg omkring klostrene og de åndelige veilederne som ørkenen fostret.

En av disse er prioren for det berømte Samuelsklostret, fader Mina. Han skulle senere bli Kyrillos VI, den koptiske kirkens pave. Fader Mina skulle bety mye for Yusuf Iskandir, som ble hans disippel. I 1949 blir så Yusef Iskandir til Matta al-Miskin, eller Matteus den fattige. Navnet kan også bety Matteus stakkaren.

Etter noen år slo han seg ned i Surianklostret. Et kloster som fikk oppleve fornyelse og vekst. Det var her at Matta al-Miskins nå etter hvert så berømte bok: Den ortodokse bønnens liv, ble trykket for første gang i klostrets enkle trykkeri. Den som betalte trykkingen var en ung universitetslærer ved navn Nazir Gayed. Denne Nazir Gayed skulle senere bli biskop og pave Shenouda III, den koptiske paven som nylig døde.

Matta al-Miskin valgte ikke noen lett vei for seg selv. Det oppstod en konflikt mellom ham og kirkens ledelse på grunn av hans kompromissløse holdning til livet med Gud. Men i stedet for å bidra til konflikten og føre til splittelser, valgte Matta al-Miskin å trekke seg tilbake. Han søker djupere inn i ørkenen og til et liv i bønn. Han slår seg ned i Fayumoasen i Wadi Rayan. Her lever han som eneboer i nesten 10 år. Noen av hans disipler slår seg ned i nærheten av ham.

I 1969 får han en henvendelse fra patriarken. Kyrillos vil at Matta al-Miskin skal reise til Makariosklostret for å ta over ledelsen for dette. Det skulle bære rik frukt. Under Matta al-Miskin's ledelse opplevde dette klostret en sterk vekkelse og fornyelse, og ble i løpet av 10 år den monastiske vekkelsens sentrum.

Så - på midten av 1980 tallet - trekker Matta al-Miskin seg nok en gang tilbake. Han gjør det for å skrive, og han har etterlatt seg en rekke viktige skrifter om det åndelige livet. En ting som sto hans hjerte svært nært var enheten mellom de kristne. Jeg bærer hans skrift: 'Enhet gir liv' alltid med meg i ryggsekken min, og tar det ofte frem for å lese det på nytt.

Fader Matta al-Miskin poengterer at enheten har sin grunn i Treenigheten. Enheten finnes i Guds vesen, den er ikke noe vi kan skape eller oppnå. Enhetens grunn er den forsoning som skjer i Kristus, foreningen med Ham av det guddommelige og det menneskelige. Den eneste kraft som virkelig kan forene er kjærligheten, den kjærlighet til og lengsel etter Gud som uttrykkes i kjærlighet til og lengsel etter min neste. Kristen enhet er å møtes i Guds nærvær, ikke bare hverandres. Så lenge de kristne ikke uforbeholdent overlater seg til Gud, så lenge de ser enhet som noe eksternt, et tillegg til sitt eget, så kan ingen virkelig enhet oppstå.

8. juni 2006 sovnet Matta al-Miskin inn i Herren i Makariosklostret. Det skjedde etter en tids sykdom. Evig ihukommet er han hos Gud - og oss.

Den fullkomne loven er skjult i Kristi kors

5. mars er dagen vi minnes Markus Asketen, eller Markus Munken, en av de mest betydningsfulle av de såkalte ørkenfedrene. Han blir også kalt en av de 'Gudbærende fedre'. Markus Asketen ble født i Athen tidlig på 400-tallet, og levde i den egyptiske ørken i 40 år. Han var disippel av selveste Johannes Chrysostomos, og det var også denne som vigslet ham til munk.

Helt siden sin tidlige ungdom hadde Markus en djup kjærlighet til Den Hellige Skrift, og han leste daglig i sin Bibel. Det er blitt sagt at han kjente store deler av den utenat.

Markus asketen hadde en nådegave til å undervise, og har etterlatt seg skrifter som er flittig lest i særlig grad av munkene i Østkirken, og høyt elsket av dem. En del av hans skrifter finner man blant annet i Filokalia. Han skriver blant annet om dåpen, om åndelig edruelighet, om fristelsens natur og veien til fullkommenhet. En av hans mest kjente uttalelser er denne:

"Den fullkomne loven er skjult i Kristi kors!"

Markus døde i ørkenen 120 år gammel.