Maximilian Kolbe (1894-1941), hvis minnedag det er i dag, var en polsk franiskaner-prest. Kommuniteten han tilhørte hadde i 1938 mer enn 800, og var den største i sitt slag på denne tiden. Disse franiskanermunkene gjemte et tusentalls jøder under 2.verdenskrig.
Det var årsaken til at Maximilian ble satt arrestert og ført til konsentrasjosnleiren Auschwitz i 1941. Her tjente han sine medfanger, tok imot skriftemål og feiret gudstjeneste med brød og vin som var smuglet inn.
I forbindelse med at en fange hadde klart å rømme fra denne redselsfulle utryddelsesleiren, en av de verste nazistene hadde, beordret leirkommandanten at ti andre fanger skulle dø ved å sulte ihjel. En av de ti utvalgte var Franciszek Gajowniczek ropte da ut: 'Hvordan skal det da gå for min kone og mine barn? Nå får jeg aldri se dem mer'.
Kolbe tilbød seg da å ta Gajowniczek å bytte plass med ham, hvilket han også fikk. De ti dødsdømte fangene ble plassert i hver sin celle. Maximilian Kolbe trøstet de andre. Han sang salmer for dem, oppmuntret dem og ba sammen med dem. Etter to uker var bare Kolbe og tre medfanger igjen. De ble drept med en giftinjeksjon. Maximilian Kolbe døde 14.august 1941.
Franscizzek Gajowniczek overlevde oppholdet i Auschwitz.
Mindre kjent er kanskje at Maximilian Kolbe før krigen levde i Japan, hvor han bygget opp et kloster i utkanten av Nagasaki. Fire år etter at han endte sitt liv som martyr, 9.august 1945, ble en atombombe sluppet over Nagasaki. På mirakuløst vist ble klosteret ikke ødelagt.
Ikonet som illustrerer denne artikkelen henger i den nymonastiske kommuniteten, Rutba House, som ledes av baptisten Jonathan Wilson-Hartgrove.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar