Gud i menneskeskikkelse

Mens vi feirer den såkalte Gudsmoders faste, feirer vi en av de viktigste åndelige høytidene på sommeren, Kristi forklarelses dag. Den feires 6 august, så godt som i hele kirken. Bortsett fra i Den norske kirke, som har lagt den til den siste søndag i Åpenbaringstiden. Begrunnelsen for dette var behovet for å få en fast avslutning på det som kalles åpenbaringstiden i kirkeåret. Alle andre tradisjoner som feirer denne dagen, både ortodokse, katolske og protestantiske, gjør det på denne tradisjonelle datoen for denne festen: 6 august.

I denne tradisjonen ønsker også vi å stå i Kristi himmelfartskapellet. Vi feirer den på torsdag i forbindelse med vår nattverdsgudstjeneste.

Særlig i ortodoks tradisjon har denne dagen en helt spesiell posisjon. Den har sin opprinnelse fra 300- tallet, og ble antagelig først feiret i Den armenske kirke.

Da man begynte å feire Kristi forklarelses dag 6 august, var det som å feire en liten påskehøytid midt på sommeren. Jesus fremstår forherliget på en måte som han ikke skulle komme til å gjøre før etter oppstandelsen.

'I dag strålte Kristi ansikt som solen, og Hans klær ble hvite som snø', synger kirken i en av sine antifoner på denne festdagen. Peter, Jakob og Johannes - disse tre som hører til blant Jesu mest fortrolige venner - får'uten slør for ansiktet' i noen korte øyeblikk få se Herrens herlighet. Kan det være dette Johannes sikter til når han i prologen til sitt evangelium skriver: 'og vi så Hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet'.? ( Joh.1,14b )

'Den lyste med et skinn sterkere enn solens,' skriver Basileios av Cæsarea og legger til: 'De ble altså ansett som verdige til å få se førstefrukten av Hans gjenkomst med egne øyne.'

La oss glede oss over denne store festdagen.

'Slik Herrens kropp ble herliggjort på fjellet og forvandlet i Guds herlighet og uendelige lys, slik skal de helliges kropper forherliges og lyse som lynet', sier den hellige Makarios på 300- tallet.