1.søndag i fastetiden

I dag har vi begynt på den første søndagen i fastetiden - denne gaven fra Herren - hvor vi kalles til å forenkle våre liv, konsentrere dem mer om Herren Jesus.

I 1895 skriver den svenske hellighetsforkynneren, Emil Gustafson (bildet), i avisen 'Troens Segrar:  'Då vi vänder ryggen till denne världens förtrolling och vänder vårt ansikte mot öknen, får vi se Guds härlighet'.

Søndagene er jo ikke fastedager. Det er alltid festdager - til minne om Kristi seierrike oppstandelse. Så i dag har vi spist marsipankake. Det ble vi servert under gudstjenesten i Toten frikirke. Men fra og med i morgen, og alle hverdagene frem til den seierrike 1.påskedag forsøker vi å gå saktere, spise enklere, få mer tid til bibellesningen og bibelmeditasjonen.

Og våge seg på ørkenen.

'Ørkenen kan for oss bli Guds mørkerom, der han fremkaller de rette bildene av våre djupeste muligheter. Ørkenen kan bli renselsens sted. Ørkenen kan hjelpe mennesket til å finne seg selv, og dermed porten til Gud. Ørkenen kan gi mennesket oppreisning og frihet. Ørkenen kan gi liv,' skriver Martin Lönnebo i boken: Liv i ørkenen. Verbum forlag 1993.

Gjennom profeten Hosea lyder kallet:

'Se, derfor vil jeg lokke henne og føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne'. (Hos 2,14)

Eller som det står i oversettelsen av 2011:

'... og tale til hennes hjerte'.

Så er da teksten for denne 1.søndag i fastetiden: Matt 4,1-11.

Finn Bibelen din og les teksten s-a-k-t-e.

I fastetiden har vi det ikke travelt.