Det vil si vi må til byen Adamust, som ligger nordvest for Mosul, men i den tiden vår historie er hentet fra gikk disse områdene litt i ett. For Johannes av Dalyatha skriver vi år 690-780. Det er i de samme traktene at Isak Syreren hadde levd en generasjon tidligere, og Johannes siterer da også fra hans skrifter. Men Johannes av Dalyatha var også påvirket av Evagrios av Pontos, Makarios og Gregorios av Nyssa.
Det var her - i Adamust - at denne Johannes fikk studere Bibelen. Som ung oppsøkte han også klosteret Annimaran, som lå like i nærheten. Omkring år år 710 trådte han inn som munk i klosteret Mar Yozadaq.
Så skulle det gå syv år. En lengsel etter å leve enda nærmere Gud, skulle få sitt uttrykk gjennom å leve som eremit. Johannes slo seg ned på fjellet Dalyatha, i nærheten av Ararat, og her skulle han forbli mesteparten av sitt liv.
Det er under sine år som eneboer - som solitær - at livet med Gud fordjupes hos Johannes. Han lever et liv i tilbedelse og kontemplasjon. Men han fjerner seg ikke fra det sant menneskelige. Han har en sjelden kjærlighet til alt det skapte, og særlig til naturen.
Etter hvert kom andre for å slutte seg til Johannes. De ville bli hans disipler. Det er på denne tiden at Johannes begynner å skrive ned sine erfaringer i vandringen med Herren.
Mot sluttet av livet legger Johannes ut på en ny vandring. Denne gangen til det sørøstlige området av det nåværende Tyrkia. Der tar han fatt, sammen med noen andre munker, på en restaureringsarbeide av Mar Yakub klosteret, som er forlatt. Han blir deres åndelige leder, og her blir han helt frem til sin død.
Med Johannes fremstår Mar Yakub klosteret og klosterkommuniteten der som en fornyer av det åndelige livet i dette området. Her feires liturgien, her bes tidebønnene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar