Cuthbert av Lindisfarne (635-687) ble kalt av Gud til å følge Ham den natten Hl.Aidan døde. Han trådte inn i Melrose kloster, hvor han ble ønsket velkommen av Boisil. Cuthberts trofasthet ble demonstrert de årene han befant seg i Melrose. Etter at Boisil døde, ble Cuthbert valgt til å bli klosterfellesskapets nye prior. Mange av munkene og de som kom på besøk fikk hjelp av hans undervisning og det liv han levde. Han hadde også for vane å reise rundt i distriktene for å forkynne Guds ord, særlig til avsidesliggende distrikter og landsbyer, som ofte lå så vanskelig til at andre unngikk å besøke dem. For Cuthbert betydde hvert menneske noe.
Mange tegn og under fulgte Cuthberts forkynnelse av Guds ord, og han hadde nådegaven til å se inn i menneskenes hjerter. Som et resultat av dette, var det mange mennesker som omvendte seg fra sine synder og ble etterfølgere av Kristus.
Etter den berømte synoden i Whitby, hvor kirken i Northumbria ble påtvunget Den romersk-katolske kirkes skikker, overflyttet abbed Eata Cuthbert fra klosteret i Melrose til klosteret på den hellige øya Lindisfarne.
Etter mange år i dette klosteret trådte han inn med stor glede og med godvilje fra klosterets abbed og munker, en tilværelse av avsondrethet. Cuthbert hadde lenge lengtet etter og gitt uttrykk for at han ville trekke seg tilbake i ensomhet, ja han tørstet etter et nært og inderlig forhold til Jesus i stillheten. Dette ba han mye om.
For å kunne ta de første stegene inn i dette, trakk han seg tilbake til noen områder utenfor klosteret hvor han kunne være helt alene. Man antar at dette var en bitteliten øy ved Lindisfarne, som nå går under navnet St.Cuthbert's Island.
Ikke før han hadde seiret over vår usynlige fiende gjennom bønn og faste trakk han seg tilbake til den avsidesliggende øya Inner Farne.
Kirkehistorikeren Bede forteller oss at denne øya var befolket av demoner, og Cuthbert var den første som var modig nok til å bosette seg her. Demonene måtte flykte for denne djerve Kristi tjener som var ikledd Kristi fulle rustning.
Etter ni år på Inner Farne ble han kalt til å bli biskop. Han etterfulgte Eata og i to år var han biskop på Lindisfarne. Etter denne perioden trakk han seg tilbake til Inner Farne igjen for å leve der i bønn.
Når Cuthbert døde tente en munk som bodde i nærheten av ham to fakler og gikk opp på et høydedrag, for på denne måten å varsle de andre munkene om at Cuthbert hadde gått hjem til Gud.
Foto: Catherine Davies van Zoen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar