'Ørken og tørt land skal glede seg, ødemarken sal juble og blomstre. Som liljen, skal den blomstre og juble, ja rope av fryd. Libanons herlighet har den fått, Karmels og Sarons glans. De skal få se Herrens herlighet, vår Guds glans.'
Matta al-Miskin (bildet) eller Matteus den fattige, er en av de personene som har hatt stor betydning for mitt åndelige liv de siste årene. Han er et eksempel på et menneske som overgir sitt liv fullstendig i Herrens hender, for å formes av Den store pottemakerens hender. Yusuf Iskandir som var hans borgerlige navn, var en rik mann. Men i 1948 selger han sine hus, apotek og sine biler og gir alt sammen til de fattige. Han beholder bare to ting: En tykk bunke med håndskrevne utdrag fra fedrenes skrifter om bønnen på engelsk, og en håndskreven kopi av den arabiske utgaven av Isak av Ninives åndelige skrifter. Det var gjennom lesningen av disse skriftene at Matta al-Miskin skulle finne den veiledning som skulle gjøre ham til den monastiske vekkelsens forgrunnsfigur i Egypt i mer enn 50 år.
Yusuf Iskandir ble født i september 1919. Han utdannet seg som apoteker og etablerte seg i Aleksandria, hvor han lykkes godt. Aleksandria var en av de viktigste basene for i de allierte i det østre Middelhavet. Men Yusuf Iskandir var ikke opptatt av krigen. Han hadde fått en ny interesse. Gud kalte på ham, og for Iskandir betydde det også et kall til å leve i ørkenen. Den koptiske kirken er jo født bokstavelig talt i ørkenens sanddyner og det er ødemarkene som har fostret dens profetiske røster.
Mens verdenskrigen raser der ute, og den merkes også i Egypt, brenner vekkelsens ild i den koptiske kirken. Unge og ikke minst velutdannede egyptiske menn og kvinner flokker seg omkring klostrene og de åndelige veilederne som ørkenen fostret.
En av disse er prioren for det berømte Samuelsklostret, fader Mina. Han skulle senere bli Kyrillos VI, den koptiske kirkens pave. Fader Mina skulle bety mye for Yusuf Iskandir, som ble hans disippel. I 1949 blir så Yusef Iskandir til Matta al-Miskin, eller Matteus den fattige. Navnet kan også bety Matteus stakkaren.
Etter noen år slo han seg ned i Surianklostret. Et kloster som fikk oppleve fornyelse og vekst. Det var her at Matta al-Miskins nå etter hvert så berømte bok: Den ortodokse bønnens liv, ble trykket for første gang i klostrets enkle trykkeri. Den som betalte trykkingen var en ung universitetslærer ved navn Nazir Gayed. Denne Nazir Gayed skulle senere bli biskop og pave Shenouda III, den koptiske paven som nylig døde.
Matta al-Miskin valgte ikke noen lett vei for seg selv. Det oppstod en konflikt mellom ham og kirkens ledelse på grunn av hans kompromissløse holdning til livet med Gud. Men i stedet for å bidra til konflikten og føre til splittelser, valgte Matta al-Miskin å trekke seg tilbake. Han søker djupere inn i ørkenen og til et liv i bønn. Han slår seg ned i Fayumoasen i Wadi Rayan. Her lever han som eneboer i nesten 10 år. Noen av hans disipler slår seg ned i nærheten av ham.
I 1969 får han en henvendelse fra patriarken. Kyrillos vil at Matta al-Miskin skal reise til Makariosklostret for å ta over ledelsen for dette. Det skulle bære rik frukt. Under Matta al-Miskin's ledelse opplevde dette klostret en sterk vekkelse og fornyelse, og ble i løpet av 10 år den monastiske vekkelsens sentrum.
Så - på midten av 1980 tallet - trekker Matta al-Miskin seg nok en gang tilbake. Han gjør det for å skrive, og han har etterlatt seg en rekke viktige skrifter om det åndelige livet. En ting som sto hans hjerte svært nært var enheten mellom de kristne. Jeg bærer hans skrift: 'Enhet gir liv' alltid med meg i ryggsekken min, og tar det ofte frem for å lese det på nytt.
Fader Matta al-Miskin poengterer at enheten har sin grunn i Treenigheten. Enheten finnes i Guds vesen, den er ikke noe vi kan skape eller oppnå. Enhetens grunn er den forsoning som skjer i Kristus, foreningen med Ham av det guddommelige og det menneskelige. Den eneste kraft som virkelig kan forene er kjærligheten, den kjærlighet til og lengsel etter Gud som uttrykkes i kjærlighet til og lengsel etter min neste. Kristen enhet er å møtes i Guds nærvær, ikke bare hverandres. Så lenge de kristne ikke uforbeholdent overlater seg til Gud, så lenge de ser enhet som noe eksternt, et tillegg til sitt eget, så kan ingen virkelig enhet oppstå.
8. juni 2006 sovnet Matta al-Miskin inn i Herren i Makariosklostret. Det skjedde etter en tids sykdom. Evig ihukommet er han hos Gud - og oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar