Gud taler til oss gjennom syner og åpenbaringer

Det passer godt å minnes Hl.Begu nå foran Allehelgens søndag.

Begu var nonne i Hackness (nær Scarborough), som var datter-kommuniteten til kommuniteten i Whitby. Hun levde i det syvende århundre.

En dag hun hvilte hørte hun klokkene i kapellet kime. De kalte søstrene sammen til bønn for en sjel som var i ferd med å dø. Plutselig så hun kapelltaket rullet til side og lyset flommet inn. Da så hun Hl.Hilda bli fulgt til himmelen av mange engler. Hun åpnet øynene og forstod at hun satt sammen med de andre søstrene, og forstod at hun hadde hatt et syn. Hl.Hilda var abedisse for klosterkommuniteten i Whitby.

Hun løp så bort til abedissen, Frigyth, og fortalte at Hilda hadde forlatt dem. Søstrene skyndte seg til kapellet hvor de sang salmer helt til en budbringer banket på døra til kapellet for å fortelle at Hl.Hilda var død. Til budbringerens store overraskelse kjente nonnene allerede til dette.

Sorg og glede fylte nonnenes bønner. Sorgen over å ha mistet en kjær klosterleder, og gleden over at hun var hjemme hos Gud.

Hvordan forsto og brukte man GT i Oldkirken?

I februar hadde jeg gleden av å holde et foredrag i Patristisk Forum om bønn i Oldkirken. Nå inviterer de til et nytt møte, lørdag 2.februar 2013 kl.10.00-14.00 i Halden frikirke. Denne gangen har de vært så heldige å få besøk av fader Asle Ambrosius Dingstad (bildet), forlagssjefen i Luther forlag, og prost i Den nordisk katolske kirke.

I invitasjonen skriver innbyderne følgenede:

'Vi hadde en veldig vellykket samling i februar om bønn i oldkirken. Det har
gitt oss frimodighet til å fortsette å invitere til denne årlige samlingen
der vi studerer livet i oldkirken. Vi har derfor gleden av å invitere til en
ny samling'.

Asle Dingstad skal innlede om:
Hvordan forsto og brukte man GT i oldkirken?

For mange kristne har Det gamle testamentet i Bibelen mer og mer blitt en
lukket bok. Man finner noen lysglimt her og der, gode ord man griper fatt i.
Men samtidig er det så mye man ikke forstår, eller kanskje tar avstand fra.
Litt satt på spissen tenker en del: Hva skal vi egentlig med GT? Men for de første kristne var det annerledes. Skriften (dvs. GT) ble lest og studert nøye. De fant at den var gjennomsyret av profetier om og forbilder på Kristus. Over alt fant de åndelige sannheter de tok med seg i sitt kristenliv. Derfor tok mye av deres forkynnelse utgangspunkt i GT. Det er altså dette vi ønsker å se nærmere på, studere og lære av.

Vi vil også denne gangen legge fram ulike patristiske bøker, til inspirasjon
for dem som ønsker å studere videre. Det blir som vanlig en enkel bevertning – og vi bidrar med kr. 50 hver til dekning av utgiftene. Fint om du gjør samlingen kjent for flere, den er åpen for alle
interesserte.

Lauritz Pettersen Dagfinn Stærk'.

Simon Kananeos og Judas Taddeus

I dag på Bots- og bededagen feirer vi minnet om to apostler, Simon Kananeos og Judas. Begge har tilnavn: Simon kalles også Seloten, og Judas går også under navnet Taddeus.

Det er ikke mye vi vet om dem. Begge ble i følge tradisjonen martyrer. At Simon Kananeos fikk tilnavnet 'seloten', betyr at han tilhørte en jødisk frihetsbevegelse som ikke nølte med å ty til vold mot okkupasjonsmakten. Men i møtet med Jesus har han lagt sverdet ned. De som gikk i Jesu fotspor fulgte ordene fra Mesteren i Bergprekenen, og det finnes det ingen mulighet for å ty til vold.

I følge tradisjonen ble Judas korsfestet i Persia etter å ha drevet misjonsarbeid i Egypt og Mauretania. Også Simon skal ha endt opp som martyr i Persia, etter at han forkynt Guds ord i Samaria, Syria, Mesopotamia og India.

En kvinnelig helgen på Balkan

I dag har jeg feiret gudstjeneste sammen med gode venner i det ortodokse klosteret i Hurdal. Vi har også feiret minnet om Paraskeva av Serbia eller Paraskeva av Balkan. Det skjedde mot slutten av gudstjenestefeiringen, hvor vi ble salvet med olje fra katedralen i Iasi i Romania hvor hennes levninger befinner seg.

Paraskeva var en asketisk kvinnelig hellig fra det 11.århundre. Hun var født i byen Epivates, ikke langt fra våre dagers Istanbul, ved bredden av Marmara havet, som forbinder Svartehavet og Egeerhavet og separerer den asiatiske delen av Tyrkia fra den europeiske.

Legenden sier at hun bare var 10 år gammel da hun hørte Jesu ord: 'Om noen vil følg etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg' (Mark 8,34) Disse ordene førte til avgjørelsen hun tok om å gi sine kostbare klær bort til de fattige, og flykte til Konstantinopel. Hennes foreldre, som slett ikke støttet henne i hennes asektiske valg, så etter henne i mange forskjellige byer.

Paraskeva flyktet til Khalkedon, og levde etter det i en kirke i Heraclea Pontika, våre dagers Karadeniz Eregil, viet til Gudfødersken. Her levde hun et spartansk liv, og hadde mange syner. Reisen førte henne videre til Jerusalem, hvor hun ønsket å tilbringe resten av livet. Etter å ha sett Jerusalem slo hun seg ned i et kloster i den jordanske ørken.

Kalt tilbake til hjemlandet
Da Paraskeva var 25 år gammel kom en engel til henne i en drøm, og ba henne om å reise tilbake til hjemlandet. Hun vendte tilbake til Konstantinopel, og slo seg så ned i landsbyen Katikratia, i De hellige apostlers kirke. Hun dør, 27 år gammel.

Fader Johannes fortalte litt om Hl.Paraseva i dag og kunne blant annet fortelle at hun var kjent for mange undergjerninger. Mange syke ble helbredet når hun ba for dem.

Hennes levninger er blitt flyttet en rekke ganger på grunn av krig. I 1238 ble de flyttet fra Katikratia til Veliko Tarnovo, hovedstaden i Det andre bulgarske imperiet, i 1393 ble de flyttet til Beograd, nærmere bestemt Ruzica kirken, Når Beograd falt på grunn av de ottomanske styrkene, ble levningene flyttet til Konstantinopel. I 1641 ble de så flyttet til Romania, først til Trei Ierarhi klosteret, og så til katedralen i Iasi.

Hl.Cedd - keltisk kirke- og klostergrunnlegger

I dag feirer vi minnet om en av de keltiske biskopene, Hl. Cedd. Det lille vi vet om ham kommer fra Eccleslatical History Of The English People.

Cedd var født i kongedømmet Northumbria, og vokste opp på Lindisfarne under veilednig av Hl.Aidan. Han var en av fire brødre. Det første vi vet om ham som kan datofestes er at han ble vigslet til prest i år 653. Det gjør at man antar at han ble født tidlig på 620-tallet. Man antar også at han var eldst av de tre brødrene, og dermed hadde ansvaret for familien. En av hans brødre skulle bli kjent som Hl.Chad.

Aidan kom til Northumbria fra Iona, og brakte med seg det som er blitt kalt for The Celtic Rite (Den keltiske regel). Denne var annerledes enn de tilsvarende reglene som betonte sognestrukturen, slik den etter hvert ble kjent som i Europa. Hos Aidan var det kirkelige liv sentrert rundt klostrene, som selve navet eller livsnerven i Kirken med sitt bønnens liv. Klostrene var også misjonssentre, som sendte ut misjonærer. I Aidans regel var det en sterk betoning av det asketiske liv, av bibelsk eksegese og av læren om de siste tider.

I denne tiden holdt Cedd seg nær han som skulle bli Aidans etterfølger, Hl.Finan.

Mercia
I år 653 ble Hl.Cedd sendt av kong Oswiu sammen med tre andre prester til Mercia i Anglia. Hensikten var å drive misjon. Mange kom til tro. Men Cedd ble snart kalt tilbake for å drive misjon i East Saxon. Det var Hl.Finan som ordinerte ham som biskop, og Hl.Cedd grunnla mange kirker og klostre. Han døde 26.oktober 664 i klosteret i Lastingham på grunn av en pest som herjet.

Abuna Zamika'el Aragawi - en av de ni hellige syrerne

I dag feirer vi sammen med våre etiopiske venner, Abuna Zamika’el Aragawi, en av de 'ni hellige syrerne', som kom til Etiopia fra Midt-Østen og fornyet den kristne troen i landet.

Disse ni syriske munkene var lærde menn som blant annet oversatte Det nye testamente fra gresk til Ge'ez, et av de etiopiske språkene, de bygget kirker og grunnla klostre på forskjellige steder i landet.

Aragawi betyr 'gammel mann', men hans opprinnelige navn var Zamika'el. Etter å ha tilbrakt tolv år ved hoffet hos kongen Elia Amida av Axum fikk han oppdraget med å grunnlegge det som er et av de mest berømte klostrene i Etiopia: Dabra Damo i den nordlige delen av landet.

Klosteret ligger på en klippe, og man kan bare ta seg dit ved å klatre og holde seg fast i et reip. I følge en gammel legende sendte Gud en stor orm som løftet Aragawi opp på klippen, mens erkeengelen Mikael holdt vakt. Dette fremstilles ofte på ikoner av ham. I det gamle Etiopia holdt man av ormen, noe som opphørte da den kristne tro kom til landet.

Guds kraft fullendes i svakhet

Det er en av de store russiske staretsene vi feirer i dag, Ambrosius av Optina (bildet) (1812-1891). Både Fjodor Dostojevskij og Leo Tolstoj lot seg inspirere av ham. Optina klosteret, eller Optina Pustyn, er et begrep i russisk kristenliv. Klosteret representerer noe av den rikeste åndelige arven Russland har å by på. Det er et kloster i den hesykhastiske tradisjonen, altså et kloster hvor Jesusbønnen leves ut.

En starets er en person hvis liv preges av bønn og Åndens gaver. Han er en åndelig veileder, som ikke bare veileder gjennom ord, men også gjennom det liv han lever. Blant de russiske staretsene er Ambrosius en av de mest kjente, og var en åndelig far for Optina Pustyn på 1800-tallet.

Han het egentlig Aleksandr Michailovich Grenkov. Dårlig helse preget ham allerede som barn, og gav ham ulike begrensninger. Mens han var tenåring ble han oppmuntret av sin åndelige far til å gå den monastiske veien, og i Optina klosteret traff han to av de mest betydningsfulle staretsene på den tiden: Leonid (1763-1841) og Macarius (1788-1860), og ble deres disippel.

Guds kraft fullendes i svakhet
Ambrosius ble et sterkt vitnesbyrd for mange om at Guds kraft fullendes i svakhet. Som åndelig far ble han kjent for sin ømhet og barmhjertighet. Ofte fikk de besøkende med seg ordene til apostelen Paulus: 'Vet du ikke at det er Guds godhet som driver deg til omvendelse'. (Rom 2,4)

Om Ambrosius ble det sagt:

'Fra Ambrosius blir kjærlighetens bunnløse djup åpnet for hvert menneske'.

På kvelden 10.oktober 1891 sovnet han inn i Herren. På hans gravstein står det: 'For de svake, ble jeg svak, for å kunne vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for å kunne frelse alle'.