I dag feires minnet om Hl. Cuthbert av Lindisfarne, født ca 634 og død 20.mars 684, munk og biskop av Northumbria.Det er mens han gjeter sauer i åsene nær sitt hjem i Lauderdale i august i år 651, at den foreldreløse gutten i en visjon får se noen engler fortelele, at den hellige Aidan dør samme kveld. Det opplever Cuthbert som et kall til klosterlivet. Hovedkilden for det vi vet om Cuthbert har vi fra Beda, den ærverdige. Det er han som forteller at gutten, som kom fra en velstående familie, vokste opp hos en fostermor, enken Kenswith. Cuthbert ble munk i Melrose mens Hl. Eata var abbed der. Han ble undervist i Bibelen og i klosterlivet av den hellige Boswell. I år 660 gav Alfrid, sønn av kong Oswiu av Northumbria, land til et nytt kloster til abbeden i Melrose. Det nye klosteret ble bygget i Ripton, og Eata og Cuthbert flyttet dit året etter. Alfrid insisterte på at klosteret skulle følge romersk-katolsk tradisjon, mens munken på Melrose tilhørte den keltiske tradisjonen. De reiste derfor tilbake til Melrose.
Omkring denne tiden døde den hellige Boswell, og Cuthbert etterfulgte ham som abbed. Flere ganger dro han ut på misjonsreiser til områdene mellom Berwick og Galloway.
Ved synoden i Whitby 663/664 ble det vedtatt å innføre den romersk-katolske tradisjonen i kirken, noe som blant annet fikk følge for utregningen av datoen på påsken. Den hellige Colman av Lindisfarne trakk seg som bisop som en følge av dette. Han tok med seg alle de irske munkene og tretti av de engelske og dro tilbake til Irland. Eata ble utnevnt til biskop og abbed av Lindisfarne, den hellige øya, og i år 664 utnevner han Cuthbert til prior i klosteret der. Nå var Cuthbert kommet til at han støttet innføringen av den romersk-katolske tradisjonen.
Hans egentlige ønske var å bli eneboer. En tid bodde han alene på en liten øy utenfor Lindisfarne, som har fått navnet St.Cuthert's Isle. I år 676 trakk han seg som prior, og flyttet til øya Inner Farne, hvor den hellige Aidan hadde levd.
Her på Inner Farne likte han seg så godt at han ikke ville forlate øya. Men han forlot den en gang for å treffe Alhfled, datter av kong Oswiu. Hun ba ham innstendig om å akseptere et bispesete som hennes bror, kong Ecgfrith ville gi ham. Motvillig gikk han med på det. Men han ville ikke forlate eneboerlivet. Kongen måtte personlig overtale ham. Påskedag år 685 ble han presteviet i York. Men straks etter dro han til Melrose, og klarte der å ordne det slik at han og Eata byttet; dermed ble Eata biskop av Hexham og Cuthbert biskop av Lindisfarne. Mindre enn to år senere kjente han at livet ebbet ut, og la ned sitt embete. Han feiret jul på Lindisfarne i år 683 og trakk seg tilbake til Inner Farne. Der levde han tre måneder til, syk og for det meste alene. Munkene fra Lindisfarne kom for å pleie ham, men fikk ikke lov til å bosette seg sammen med ham. Han ville selv gravlegges på øya, men gikk med på munkenes ønske om at han skulle legges i klosterkirken.
20.mars år 687 tar han imot nattverden og sovner så stille inn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar